Aldri har behovet for faktabasert informasjon vært større, aldri har mediene hatt større etterspørsel og aldri har det vært tøffere å holde det gående. Medieøkonomien består av to ben: Abonnementsinntekter er det ene, og det andre er annonseinntekter – som forsvant over natten med koronakrisen.
Selv solide mediehus, med over hundre år på baken kan begynne å vakle dersom det ikke kommer tiltak raskt.
Når det ene benet svikter, trenger vi hjelp fra myndighetene slik at vi kan oppfylle samfunnsoppdraget. Annonseinntektene uteblir, samtidig som det er behov for mer informasjon og journalistikk og det er viktig å sikre at vi har distribusjon og folk i mediehusene som kan lage det viktige innholdet.
Regjeringen har definert mediene som en samfunnsviktig funksjon og har bidratt med generelle ordninger som treffer bredt, men dessverre treffer de ikke godt nok i den krevende situasjonen for mediene.
Nå trenger vi journalistikken mer enn noensinne. Samfunnet og de demokratiske prosessene er avhengige av at mediene fungerer som de skal i en krisesituasjon som denne. Mediene tilhører demokratiets infrastruktur. Akkurat nå trenger vi informerte borgere og en god samfunnsdebatt mer enn noen gang.
Det får vi ikke dersom mediebransjen raseres. Nå trenger vi hjelp fra myndighetene slik at vi kan fortsette å oppfylle samfunnsoppdraget.
Permitteringstallene øker fra dag til dag – dette i en tid hvor vi trenger flest mulig på jobb. De kommersielle mediene har skåret ned utgiftssiden i flere år for å ta hensyn til inntektsfall på annonsesiden som følge av digitaliseringen. Derfor er permitteringene vi ser nå kritiske, fordi det er så få i disse funksjonene fra før.
Paradoksalt nok sammenfaller behovet for journalistikk og fantastiske trafikktall med den mest dramatiske nedgangen i annonseringen vi har sett. Sist uke meldte 99 prosent av MBLs medlemmer i NHOs medlemsundersøkelse om lavere etterspørsel. MBL representerer 201 mediehus hvorav 148 lokalaviser, kommersiell allmennkringkasting, lokal-TV, magasiner og andre bedrifter innenfor mediefeltet.
Krisen er internasjonal, men lokale myndigheter har ansvaret for beredskap, smittevern, skole, eldreomsorg og legevakt. Innbyggerne må gå til lokalavisen sin for relevant og faktasjekket informasjon.
Riksmediene vil i mindre grad kunne opplyse om detaljer i lokale utfordringer, planlegging og konsekvenser der den enkelte bor. Samtidig har riksmediene ansvaret for å dekke koronakrisen i både bredde og dybde.
Det er reell fare for at mediekartet vil bestå av ganske mange hvite flekker når vi kommer ut av krisen. Det vil si lokalsamfunn i by og land uten journalistisk overvåkning og nyhetsdekning.
Det hjelper ikke å ha mediene på listen over viktige samfunnsfunksjoner dersom det ikke lenger er nok journalister på jobb.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.