Staten har de siste ukene initiert redningspakker til en rekke større norske bedrifter. Mange titusener små og mellomstore bedrifter i Norge er også rammet av krisen og står i fare for å bli stengt ned. De har i motsetning til store selskaper ikke ressurser til å drive lobbying mot myndighetene. Det offentlige har heller ikke ressurser til å få dem alle i tale og å tilby løsninger med skreddersøm.
Bør noe gjøres? Og i så fall: hva?
Små og mellomstore bedrifter har stor betydning. Aksjeselskaper med mindre enn 30 millioner kroner i omsetning har omtrent 700.000 ansatte (i 2016) – en betydelig andel av arbeidsstokken i privat sektor.
Jeg ser to grunner til at staten skal gripe inn, ut fra samfunnsøkonomiske hensyn: Massekonkurser i småbedrifter vil lede til arbeidsledighet som ikke nødvendigvis går over med det første. Og mange av dem tilbyr nisjeprodukt som har stor verdi for kundene.
Jeg tror det i mindre grad er et problem at mye fremtidig lønnsomhet går tapt dersom bedriftene stenger ned – i så fall ville de trolig ikke stengt ned. Tiltak bør i størst mulig grad ta sikte på å tilby likviditet på kort og mellomlang sikt.
Jeg ser flere fallgruver for en støtteordning. Spesielt problematisk er det dersom den blir organisert som en «bonus» for å være i ferd med å gå konkurs. Det vil dels ha problematiske incentiveffekter, og dels problematiske effekter for produktiviteten i SMB-sektoren.
At staten går inn med egenkapital, eierpost, i SMB-er er også problematisk, av flere grunner. Først fordi det vil være helt urealistisk at staten kan utøve eiermakt i SMB-er. Dernest fordi en statlig eierpost vil redusere incentivene til de eksisterende eierne.
Jeg tror en ordning hvor staten gir trinnvis usikrede lån til SMB-er er det mest hensiktsmessige, dersom en ønsker å gripe inn. Slike lån kan struktureres som en prosentsats av gjennomsnittlig omsetning siste tre år.
I Sveits er det satt i gang en ordning med lån på 15 prosent av fjorårets omsetning. Jeg tror noe tilsvarende er klokt.
Rentesatsen på disse lånene bør ikke være rene «gavepakker», dels fordi bedrifter som ikke trenger tilførsel av likviditet da også vil benytte seg av dem, noe som kan «sprenge» ordningen, og dels fordi vi ikke ønsker å holde i live de mest ulønnsomme bedriftene.
Jeg foreslår en effektiv rente på rundt to-tre prosentpoeng mer enn Norges Banks styringsrente. Lånene kan gis med en løpetid på rundt 18 måneder. Dette skal være usikrede lån som hefter ved balansen til selskapet.
Ordningen bør være universell, altså for alle SMB-er som tilfredsstiller et visst nivå av aktivitet de siste årene. Dels fordi universelle ordninger er enklere og billigere å implementere og dels fordi vi har liten oversikt over nøyaktig hvilke SMB-er krisen rammer. De fleste merker konsekvensene nå, ser det ut til, ikke bare de innen turisme, men også restauranter, butikker, utleie av fast eiendom, for å nevne noen.
Noen unntak bør gjøres, eksempelvis SMB-er som er del av et konsern.
Usikrede statlige lån til SMB-sektoren har mange fordeler. De to viktigste er at den unngår incentivproblemene med ordninger som innebærer «konkursbonus», og dernest at den er enkel å administrere.
En kan tenke seg en statlig webside hvor SMB-er søker om lån, og hvor utbetalingen skjer i løpet av få uker. Det må selvsagt sjekkes at informasjonen bedriftene oppgir er korrekt før en utbetaling foretas. At ordningen implementeres hurtig er essensielt.
Regjeringen la nylig frem to mulige tiltak for å støtte opp om SMB-er:
- En kontantstøtteordning for særlig utsatte bedrifter – lite hensiktsmessig fordi den gir gale incentiver og uheldige utvalgseffekter.
- En låneordning til SMB-er, med totalramme fem milliarder kroner – synes å gi bedre og riktigere incentiver.
Regjeringen bør derfor vurdere å øke rammen fra fem milliarder til et beløp som monner. I motsetning til kontantstøtteordningen kan en god andel av disse midlene forventes å bli tilbakebetalt.
Ordningen bør være universell og ordnet slik at minimalt med tid går bort til byråkratiske øvelser, både for bedriftene selv og for forvaltningen. Småbedrifter har utfordrende nok tider nå, og det har det offentlige også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.