Bestikkelser fra selskaper i vestlige land som konkurrerer om forretningsprosjekter i utviklingsland og fremvoksende markeder, blir omdannet til skjulte formuer for regimeledere og deres familier.

Demokratiske rettigheter og rettssikkerhet har ofte dårlige vilkår, og fattigdom og sult preger ofte befolkningen i disse landene. Avsløringer fra gravende journalister i nettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) har vist omfanget og kompleksiteten igjennom lekkasjer som Panama Papers og Luanda Leaks.

I flere ferske, internasjonale rapporter dokumenteres koblingen mellom bekjempelse av storskalakorrupsjon, ulovlig kapitalflukt og muligheten til å fremme bærekraftig utvikling. Kampen mot korrupsjon inngår i punkt 16 i FNs bærekraftsmål. Rapportenes tiltaksforslag retter seg i stor grad mot myndighetene, mens det kan ha en forsterket effekt også å engasjere privat sektor i kampen mot korrupsjon.

Mye av oppmerksomheten er så langt rettet mot behovet for sanksjoner som treffer mottagerne av bestikkelsene; de såkalte kleptokratene. Kleptokrati beskrives som en styreform preget av diktatur eller autonomt styresett hvor lederne stjeler fra landet. Dette karakteriseres gjerne som etterspørselssiden ved storskalakorrupsjon.

Disse lederne er avhengige av at virksomheter er villige til å betale bestikkelsene; det vi kan kalle tilbudssiden. Vi mener det er behov for et kraftig løft fra privat sektors side for å forebygge slike betalinger.

25. februar i år ble rapporten til FNs høynivåpanel for økonomisk åpenhet, ansvarliggjøring og integritet (FACTI Panel) lagt frem med 14 konkrete anbefalinger. I rapporten beskriver panelet hvordan enorme ressurser, som burde mobiliseres nasjonalt gjennom skatteinntekter og investeres i utviklingstiltak som helse eller utdannelse, går tapt gjennom korrupsjon og illegal kapitalflukt.

Ulovlig kapitalflyt gir dype samfunnsmessige konsekvenser og øker ulikhet og ustabilitet, sa statsminister Erna Solberg da rapporten ble lagt frem. FACTI-panelet ble opprettet i 2020 under det norske presidentskapet av FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc) og i samarbeid med presidenten for FNs generalforsamling.

Panelet fikk som mandat å utarbeide konkrete forslag til hvordan det internasjonale samfunn kan få bukt med korrupsjon og ulovlig kapitalflukt og er finansiert av Norge. Hovedkonklusjonen er at det nå må settes i verk «en global pakt for økonomisk integritet for bærekraftig utvikling».

FACTI-panelet setter noen tankevekkende tall på utfordringene. Storskalakorrupsjonen er estimert til 1500–2000 milliarder dollar. Det opplyses at så mye som ti prosent av verdens bnp kan være skjult i offshore-jurisdiksjoner og skatteparadis. Anslag for hva offentlige tjenestepersoner i utviklingsland mottar i bestikkelser årlig, tilsvarer nesten syv norske bistandsbudsjett.

Årlig hvitvasking anslås å tilsvare mer enn verdien av Statens pensjonsfond utland. Dette er ufattelige tall for de fleste mennesker, og rapporten peker på at det er de fattigste menneskene i verden som rammes.

Ett av tiltakene fra Facti-panelet retter seg mot tilretteleggerne for illegal kapitalflukt og korrupsjon; beskrevet som finansielle-, juridiske-, regnskaps- og andre profesjonelle rådgivere og konsulenter og agenter.

Det viktigste leddet i denne «forsyningskjeden» av illegale finanstransaksjoner er likevel tilbudssiden; selskapene som er villige til å betale bestikkelsene. På «ti-på-topp» listen over selskaper som er sanksjonert hardest økonomisk av utenlandske myndigheter for bestikkelser, finner man også skandinaviske selskaper.

Selv om enkeltsanksjoner fra amerikanske myndigheter mot selskap som har overtrådt korrupsjonslovgivningen har passert én milliard dollar, synes ikke sanksjonstrusselen i seg selv å være tilstrekkelig.

Transparency International (TI) har i år vedtatt en ny strategi med tittelen «Holding Power to Account – A Global Strategy Against Corruption 2021-2030» som også retter seg mot privat sektor. Økonomisk integritet må gis et innhold og være en driver for å stoppe den enorme illegale pengeflukten og bestikkelsene som forutsetning for storskalakorrupsjonen. Strategien sier klart fra om at næringslivet for ofte er del av korrupsjonsproblemet.

Her er noen elementer vi mener er vesentlige for å sette økonomisk integritet på dagsordenen i privat sektor i et utvidet samarbeid med myndighetene:

Vis alle stillinger
  • Utvikle en «business case» for verdiskaping og kulturbygging basert på integritet, forsvarlighet og åpenhet.
  • Etablere større åpenhet om utfordringene ved å drive internasjonal virksomhet
  • TIs rapport «Exporting Corruption» (2020) viser en negativ trend i de viktigste eksporterende land, inklusive Norge, når det gjelder etterforskning og håndheving av internasjonale bestikkelsessaker. Selskapene bør derfor utvikle gode rutiner for varsling, undersøkelser og eventuell rapportering av mulige korrupsjonshendelser.
  • Myndighetene må legge til rette for, og gi veiledning, når det gjelder en frivillig ordning for rapportering av bestikkelsessaker.

Næringslivsorganisasjonene og virksomhetene må utarbeide retningslinjer for å unngå transaksjoner med medkontrahenter og/eller mellomledd med uklare/ukjente eierforhold.

Norske myndigheter har vært proaktive i det viktige arbeidet som pågår internasjonalt. Vi mener at de foreslåtte tiltakene, blant annet fra FACTI-panelet, vil ha vesentlig større effekt om de gjennomføres i et utvidet og målrettet samarbeid med privat sektor og sivilsamfunnet. Kan Norge vise vei også her?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.