Sakte, men sikkert, begynner det nå å gå opp for storsamfunnet at vi er i ferd med å spise opp vårt historiske kraftoverskudd. Energikommisjonens rapport er den siste av mange advarsler om at kraftbehovet fremover kommer til å øke enormt.
Kommisjonen mener vi må bygge ut 40 TWh innen 2030 – altså en økning på nesten en femtedel av vår eksisterende kraftproduksjon på bare syv år. Det vil være krevende politisk, for ikke å snakke om teknisk.
I denne debatten må vi ikke glemme det som kan bli den aller største flaskehalsen: Strømnettet. I skrivende stund teller det 330.000 kilometer med ledninger og kabler, trukket på kryss og tvers av vårt langstrakte land. Nettselskapene varsler allerede i dag om manglende kapasitet på mer enn 21 gigawatt, eller 21 millioner kilowatt. Det krever er en dobling av dagens kapasitet.
Vi ser industriprosjekter som ikke får kommet i gang fordi de ikke får knyttet seg til strømnettet. Kanskje er det plass til dem om 8–12 år.
Dagens bilde er kun en liten forsmak på hvordan det kan se ut i fremtiden, med mindre vi endrer hele tenkemåten vår rundt kraft- og nettutbygging. Det har Energikommisjonen vist. Den foreslår flere gode tiltak – ingenting som ikke er foreslått før, men likevel tiltak som vil ha effekt.
Blant annet vil de la nettselskapene bygge ut nett i forkant ved antatt behov, for å kutte ventetiden. De vil la Statnett og nettselskap kjøre nettet hardere enn i dag for å la flere koble seg på, og de vil at reguleringen av selskapene skal vurderes for å gi større incentiver for utbygging.
Dette er gode tiltak, men ett av kommisjonens forslag skiller seg ut som noe som kan gjøres på relativt kort tid, og som vi vil se umiddelbar effekt av: Etablere samfunnsmessige kriterier for prioritering mellom de ulike prosjektene som står i kø for å plugge seg inn i strømnettet.
Store forespørsler om å knytte seg til nettet hoper seg opp, og flere må stå i kø. Nettselskapene klarer ikke å levere til alle når de ønsker tilknytning.
Per i dag er det stort sett førstemann til møllen som gjelder: Den som reserverer kapasitet i nettet først, blir prioritert først. Dette fører til at flere aktører reserverer kapasitet i nettet flere steder for å sikre seg, og at flere nettselskaper i praksis må nedprioritere å gi tilgang til gode industriprosjekter, fordi ukjente selskaper med ulne prosjekter står lengre frem i køen.
Ikke engang ny kraftproduksjon, som vi nå har et skrikende behov for å bygge ut i rekordfart, kan prioriteres foran dem som kom først i denne køen.
Dagens rigg er laget for en annen tid. Med den elektrifiseringstakten vi står overfor, må vi også begynne å prioritere hardere.
Det første vi må gjøre, er enkelt: Det må koste noe å reservere kapasitet i systemet, slik at ingen tar opp unødvendig plass for prosjekter som ikke vil se dagens lys.
Og så må vi prioritere mellom dem som ønsker nettilgang, noe som er langt vanskeligere. Hvordan kriteriene skal se ut, og hvem som skal sette dem, er ikke åpenbart. Det som er åpenbart, er at vi må tørre å ta denne diskusjonen.
Nettselskapene har tilknytningsplikt, som innebærer at alle som vil skal få så mye strøm de vil. Men når nettet er fullt, vil det likevel bli kø. Da vurderes tilknytningen etter modenhet på prosjektene og tidspunkt for søknad. Med den stadig voksende køen for tilknytning trenger vi noe mer enn dette.
Vi må ha en offentlig debatt om hvordan vi skal gjøre disse prioriteringene. For noe må faktisk vektes tyngre enn noe annet – er det arbeidsplasser, verdiskapingspotensial, bærekraft eller klimaeffekt som er viktigst?
Tør vi gå videre med diskusjonen Energikommisjonen bringer opp: Skal elektrifisering av sokkelen komme før etableringen av grønn industri og arbeidsplasser på fastlandet? Eller kan den vente?
Dette er svært krevende spørsmål, men det er en debatt vi skylder fremtidige generasjoner å ta. Per i dag er det de som har stilt seg i mange nok køer, som vinner frem. Vi tror ikke at det er riktig måte å møte vår elektrifiserte fremtid på.
Energikommisjonen har gitt en marsjordre til politikerne. Utbyggingstakten av fornybar energi og tilhørende nett må opp, og vi må utnytte eksisterende nett bedre. Da må vi tørre å gjøre nye grep og begynne å ta bevisste valg om hva som får strøm først.
Vi ser derfor frem til regjeringens handlingsplan når det gjelder nettutvikling, hvor også prioritering vil være et av tiltakene.
Skal vi nå klimamålene våre samtidig som vi klarer å utvikle industrien vår og trygger arbeidsplasser, er vi nødt å prioritere hardere fremover.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.