Den britiske statsmannen Benjamin Disraeli advarte mot å godta troverdigheten i argumenter, basert på talløvelser: «Det er tre typer løgner: Løgn, forbannet løgn og statistikk». Næringsminister Jan Christian Vestre er ganske nær å illustrere den siste typen i sine angrep på kraftselskapene.

Steffen Syvertsen
Steffen Syvertsen (Foto: Gunnar Lier)

Når næringsministeren i NRKs «Debatten» 25. oktober sier at kraftselskapene produserer kraft for 11 øre per kilowattime (kWh) og selger kraften for 600 øre per kWh, gir det et svært tendensiøst bilde. Tallet er hentet fra den såkalte konsesjonskraftprisen for 2022 på 11,57 øre per kWh.

Denne prisen beregnes ut fra «gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet», og gjelder for kraftverk som har fått konsesjoner siden april 1959.

De betydelige investeringskostnadene som for eksempel Agder Energi har hatt i vannkraftproduksjon gjennom de siste fem årene, «drukner» i en statistikk der gamle og for lengst nedbetalte kraftverk og kraftmagasiner over hele landet trekker statistikken mot et veldig lavt gjennomsnitt, altså 11,57 øre per kWh.

NVE har nylig publisert en prognose som viser at investeringskostnadene ved ny vannkraftproduksjon frem mot 2030 er om lag åtte ganger høyere enn driftskostnadene. Summen av investeringskostnader og driftskostnader i nye vannkraftanlegg kan ligge på om lag 39 øre per kWh, ifølge NVE, altså tre-fire ganger mer enn det gjennomsnittet Vestre viser til.

Det illustrerer samtidig hvor ødeleggende det er at regjeringen gjennom ekstreme skattegrep undergraver selskapenes finansielle stilling, nettopp i en tid hvor vi trenger utbygging av mer fornybar kraftproduksjon.

Vestre manipulerer også med tall når han hevder at kraftselskapene «selger strøm for 600 øre per kWh». Priser på 600 øre per kwh er ekstremtilfeller, som bare har forekommet enkelte dager og i enkelte prisområder.

I det store og hele har spotprisen på strøm, inkludert 25 prosent moms til staten i høyprisområdene i sør, ligget rundt eller under 200 øre per kwh gjennom det meste av 2022.

De to verste månedene er august, der gjennomsnittsprisen inkludert 25 prosent moms i sørøst var 440,36 øre, i sør 543,11 øre og vest 426,97, og september, der gjennomsnittsprisen inkludert moms var 448,36 øre i disse tre prisområdene.

I oktober er gjennomsnittet i de tre områdene cirka 165 øre, fortsatt inkludert 25 prosent moms.

Så kan man spørre seg hvorfor Vestre hevder at salgsprisen selskapene får for strømmen er tre-fire ganger høyere enn faktum, og «glemmer» momsandelen til staten, samtidig som han hevder at kostnadene ved strømforsyningen er syv-åtte ganger lavere enn de faktisk er for en rekke kraftverk.

Det er fristende å tro at han har lest Mark Twain, som populariserte Disraelis utsagn og supplerte med et eget: «Tall tiltrekker meg, spesielt når jeg har arrangert dem selv».

Vestre er opprørt over at kraftselskapene ikke for lengst har tilbudt langsiktige kraftavtaler til næringslivet til priser på 50–70 øre per kWh. Det er ingen risiko i det, hevder Vestre, fordi strømprisene vil nærme seg under en krone «om to, kanskje tre år».

Hva strømprisen blir om to-tre år, er avhengig av Ukraina-krigen, gassmarkedet, nedbør, sol, vind, kaldt eller varmt klima, og hvordan EU-landenes politikk påvirker prisene. Det er selvsagt et privilegium for Norge å ha en clairvoyant som næringsminister, men det er krevende for strømselskapene å inngå langsiktige avtaler som kan medføre store tap, basert på Vestres skråsikre prisprofetier.

Kraftselskapene har i ett år arbeidet for å utvikle slike kraftprisavtaler, i dialog med myndighetene. Forutsetningene ble radikalt endret 28. september, da regjeringen publiserte sin nye skattepakke for kraftselskapene.

Selskapenes evne til å bære risikoen ved langsiktige kraftavtaler ble dramatisk svekket med skattekrav som eksproprierer enorme verdier fra selskapene og kommunene som eier dem, med tilbakevirkende kraft.

Vestre truer i VG 27. oktober med at dersom kraftselskapene ikke innfrir kravet, vil regjeringen «vurdere andre grep». Hva mener han med det?

Ytterligere skatteøkninger på bekostning av kommunale eiere vil i praksis bety full nasjonalisering av kraftselskapene.

Eller vil han endre energiloven, melde Norge ut av Nord Pool og avvikle markedsavtaler med andre land?

Han vil helt sikkert bli applaudert av Rødt.

Selvsagt skal kraftselskapene som har hatt ekstraordinært høye inntekter delta i dugnaden regjeringen stadig henviser til. Men det regjeringen driver med nå, er å undergrave kraftselskapenes mulighet til å øke fornybarproduksjonen. Det er det eneste som over tid kan bidra til normaliserte priser, og til å forsyne industri og samfunn med det som er en forutsetning for det grønne skiftet: mer fornybar energi.

Ytterligere skatteøkninger (...) vil i praksis bety full nasjonalisering av kraftselskapene
Selskapenes evne til å bære risikoen ved langsiktige kraftavtaler ble dramatisk svekket med skattekrav som eksproprierer enorme verdier

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.