Hvilke tiltak kan øke mengden og utbyttet av fornybar norsk kraft?

  • 1. Én strømleverandør. Omkring 130 strømleverandører representerer et unødvendig og fordyrende mellomledd for husholdningene.

Kraftbørsen Nord Pool er ikke avhengig av at strømleverandørene leverer inn forventninger om neste dags etterspørsel fra husholdningene. Én uavhengig instans kan lage gode prognoser.

Erling Moxnes
Erling Moxnes

Hva oppnås?

Strømmen blir billigere. Alle husholdninger får samme pris med et regulert og minimalt påslag på spotprisen, uten å måtte informere seg om forvirrende og kostbare lokketilbud fra mange strømleverandører.

  • 2. Ressursskatt. Intensjonen med markedet og kablene til utlandet er å øke inntektene for nasjonen som helhet.

Markedet er ingen garantist for at kraftprodusentene fyller opp magasinene tilstrekkelig for å unngå svært høye kraftpriser om vinteren, og produsentene må forventes å maksimere egen profitt heller enn nasjonal nytte (konsumentoverskuddet). Mens det er vanskelig å overstyre den enkelte kraftprodusent sine beslutninger om tapping fra egne vannmagasin, bør det utredes om en kan overstyre alle produsentene gjennom en ressursskatt som varierer fra dag til dag i takt med gapet mellom den samfunnsmessig optimale fyllingsgraden og den aktuelle fyllingsgraden.

Hva oppnås?

Med for lav fyllingsgrad sommer og høst skrus ressursskatten opp, kraftproduksjonen går ned, kraftprisen øker, importen øker, konsumet reduseres, og med høyere pris blir det mer lønnsomt for huseiere å kjøpe varmepumper og solceller. Alt dette reduserer nedtappingen og på den måten lagres vann i magasinene til vinteren.

Dermed blir særlig investeringene i solceller langt mer verdifulle enn med historisk lave sommerpriser.

Med god magasinfylling når vinteren kommer, reduseres risikoen for vannmangel, prisen blir lavere, konsumentoverskuddet blir høyere, og eksporten øker. Over døgnet vil kablene importere billig kraft og eksportere dyr kraft.

Tilfeldigheter kan fortsatt gjøre at prisen blir høy i perioder.

  • 3. Nettkapasitet. Strømnettet har begrenset kapasitet og bør utnyttes best mulig.

Myndighetene har lansert et tiltak der konsumentene skal betale nettleie i henhold til høyeste forbruk i måneden. Dette skaper merarbeid for den enkelte konsument for å unngå én uheldig forbrukstopp.

Et alternativ bygger på dagens system, der ulike regioner får ulike priser når det er flaskehalser i nettet. Også i distrikt av mindre utstrekning bør det være mulig å variere deler av nettleien etter det totale effektforbruket. Strømprisen vil da få effekt- og energiledd som begge varierer fra time til time.

Hva oppnås?

Konsumentene må bare forholde seg til en variabel strømpris, noe de allerede må lære seg å gjøre for energileddet. Tiltaket er også mer treffsikkert enn myndighetenes forslag.

Hvilke grep gir ei akseptabel fordeling av naturgodene for «vanlige folk»?

  • 4. Kompensasjon. For å begrense de negative effektene av svært høye kraftpriser i enkelte perioder har regjeringen bestemt at staten betaler 80 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh.

Tiltaket reduserer forventet fremtidig gevinst av å hugge ved eller å investere i strømsparing. Tiltaket synes å treffe godt dersom en fokuserer blindt på strømprisen som årsak, heller enn å fokusere på betalingsproblemet.

Et alternativ er å sende det beløpet staten subsidierer kundene med, direkte til innbyggerne.

Hvordan virker de to alternativene?

Ei lita leilighet kan for eksempel bruke 500 kWh på en vintermåned, mens et stort bolighus kan bruke 5000 kWh. Huset legger da beslag på ti ganger så mye natur som leiligheten. Dersom staten over en måned reduserer elprisen med 160 øre/kWh fra en markedspris på 270 øre/kWh, så får leiligheten en subsidie på 800 kroner for denne måneden, mens huset får en subsidie på 8000 kroner, til sammen 8800 kroner.

Dersom det bor like mange personer i begge husholdningene, så tilsier lik fordeling at begge får samme beløp utbetalt, 8800 kroner delt på to, altså 4400 kroner. Behovet for ekstra bostøtte reduseres.

Ved å blande de to tiltakene, kan en få fordelinger som ligger mellom ytterpunktene.

  • 5. Jevn betaling. Med bare én strømleverandør som tar seg av faktureringen til husholdningene, som beskrevet i punkt 1, vil denne med letthet kunne fordele innbetalingene over året. Da vil prisen og incentivet til energisparing være riktig til enhver tid, mens en slipper problematiske betalingstopper i vintermånedene.
Med god magasinfylling når vinteren kommer, reduseres risikoen for vannmangel, prisen blir lavere, konsumentoverskuddet blir høyere, og eksporten øker

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.