Det norske kraftsystemet har to store utfordringer som må løses parallelt: Produsere mer kraft og redusere belastningen på kraftnettet.
Småkraftverk kan bidra til begge deler. Ved å endre skattesystemet kan man øke skatteinntektene, frigjøre mer kraft og redusere behovet for dyre nettutbygginger.
Endringer i skattesystemet for små vannkraftverk kan gi et betydelig bidrag til økt kraftproduksjon i Norge.
Vi håper dette er et tema når regjeringen i disse dager møtes til budsjettkonferanse. Hurdalsplattformen lover tross alt å øke norsk vannkraftproduksjon.
I dag er det slik at et vannkraftverk med produksjonskapasitet på 9,9 megawatt (MW) «kun» betaler ordinær selskapsskatt på 22 prosent. I det øyeblikk et vannkraftverk oppgraderer produksjonskapasiteten til ti MW eller mer, slår grunnrenteskatten inn. Den effektive skattesatsen øker da til 59 prosent – for hele produksjonen.
Her er et enkelt eksempel for å illustrere hvordan det slår ut i praksis:
- Tjener du én million før skatt på 9,9 MW, får du et overskudd etter skatt på 780.000 kroner.
- Tjener du én million før skatt på ti MW, får du et overskudd etter skatt på 410.000 kroner.
Grunnrenteskatten gjør altså at produksjonskapasiteten i kraftverket nærmest må dobles for at man skal ha samme inntjening. Det er imidlertid ikke mulig for småkraftverkene, fordi vannmengdene er for små. Men mange av dem kan fint øke produksjonskapasiteten til mer enn ti MW – og dermed bidra til økt kraftproduksjon.
Så fremfor å produsere så mye de kan, tilpasser kraftverkene seg heller skattesystemet og holder produksjonen nede. Samfunnet får dermed hverken full produksjon eller full utnyttelse av det inngrepet i naturen som en utbygging av kraftverk medfører. Dette er en uheldig, men helt naturlig konsekvens av skatteregimet.
Skattesystemet for vannkraftverk er mer komplisert enn eksempelet, men det illustrerer hvordan grunnrenteskatten hindrer økt produksjon.
Endringer i skattesystemet kan stimulere til økt kraftproduksjon. Det enkleste vil være å øke grensen for grunnrenteskatt til 15 MW produksjonskapasitet
Man kan alternativt tenke seg en løsning hvor skattesatsen øker trinnvis, altså ikke umiddelbart fra 22 prosent til 59 prosent, og at de trinnvise økningene kun gjelder for produksjonskapasitet over ti MW. Et slikt system har man i dag på personskatten, nettopp for at det skal lønne seg å jobbe mer.
Samme tenkning bør vi legge til grunn for småkraftverkene: Det må lønne seg å produsere mer kraft. Da vil også selskapene betale mer skatt.
Hvor mye den totale produksjonen fra småkraftverk kan økes til ved nye skatteregler, er ikke mulig å tallfeste nøyaktig, siden det avhenger av en rekke faktorer. Vi kan likevel slå fast følgende: Potensialet fra ny vannkraftproduksjon fra småkraftverk under ti MW er beregnet til å være mellom åtte terawattimer (TWt) og 16 TWt med dagens regelverk.
Endres skattesystemet slik at det ikke lenger hindrer optimal produksjon, er det reelle potensialet enda større. Fra vårt arbeid med en rekke aktører innen fornybar energi, ser vi en betydelig interesse i å utnytte potensialet fra småkraftverk bedre, men de økonomiske incentivene mangler. I en så anstrengt kraftsituasjon som Norge står i, vil økt kraftproduksjon fra eksisterende og nye småkraftverk være kjærkomment.
Disse bidragene vil også kunne komme på plass betydelig fortere enn fra store vannkraftverk.
I tillegg vil også økt produksjon fra småkraftverk være klokt, fordi det avlaster strømnettet. Den viktigste jobben til strømnettet er å sikre at kraften transporteres dit det er behov for den. I årene fremover vil strømforbruket øke. Hvis den lokale kraftproduksjonen ikke øker, vil behovet for å transportere strøm fra kraftkilder som ligger lenger unna, bli større. Da må transmisjonsnettet, også kjent som «monsterkablene» bygges ut, noe som er dyrt og har en kostnad for naturen.
Særlig i områder med forventet forbruksøkning er økt produksjon fra småkraft et ubetinget gode.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å redusere behovet for nettutbygging gjennom økt lokal kraftproduksjon, bør også være en del av den helhetlige vurderingen når myndighetene nå snur hver stein for at det norske kraftsystemet skal optimaliseres til lavest mulig kostnad.
Vi trenger langsiktige løsninger på kraftkrisen, la oss begynne med de enkleste grepene.
For ordens skyld: Advokatene Oftedal og Hilt har oppdrag for flere eiere av småkraftverk
Potensialet fra ny vannkraftproduksjon fra småkraftverk under ti MW er beregnet til å være mellom åtte TWh og 16 TWh med dagens regelverk
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.