Det nærmer seg forfallsdato på de statlige betalingsutsettelsene, og mange er bekymret for hva som skjer når støtteordningene fjernes. Ifølge Bisnode var det nemlig 13 prosent færre konkurser og tvangsavviklinger i koronaåret 2020, sammenlignet med året før.

Man frykter derfor at vi har et etterslep som skal hentes inn når pandemien endelig er over. Konsekvensene av dette kan på kort sikt bli økt arbeidsledighet, tapte offentlige inntekter og generelt lavere økonomisk aktivitet.

Men er dette nødvendigvis hva fremtiden vil bringe?

For å svare på det må vi ta en nærmere titt på konkursene og tvangsavviklingene i 2020.

Ibrahim Pelja
Ibrahim Pelja (Foto: Hallvard Lyssand)

Grunnlaget for å tvangsavvikle et selskap, er manglende styre, revisor eller regnskap, at selskapet ikke oppfyller kravene for aksjekapital, eller at selskapet ikke er meldt endelig oppløst etter ett år.

Det er ikke åpenbart hvorfor pandemien skal ha resultert i flere eller færre tvangsavviklinger, selv om vi selvfølgelig ikke kan avskrive at det har hatt en effekt.

Dette understrekes ved at antall tvangsavviklinger var identisk med gjennomsnittet for 2019-2017, selv om det var 8 prosent flere enn i 2019 alene. Tvangsavviklinger virker derfor ikke veldig relevant å ta i betraktning når vi skal bedømme effekten covid-19 har hatt.

La oss så sammenligne konkursene i 2020 og 2019. Følgende er basert på tall fra siste tilgjengelige regnskap før konkursåret (2019-tall i parentes):

  • Omsetning, gjennomsnitt: 8,6 millioner kroner (mot 5,9 millioner i 2019), en økning på 46 prosent.
  • Omsetning, median: 1,8 millioner kroner (1,5 millioner), en økning på 20 prosent.
  • Totale eiendeler, gjennomsnitt: 7,6 millioner (8,1 millioner), en nedgang på seks prosent.
  • Totale eiendeler, median: 730.000 kroner (580.000), en økning på 26 prosent.
  • Lønnskostnader, gjennomsnitt (en indikasjon om antall ansatte): 2,3 millioner (1,8 millioner), en økning på 28 prosent.
  • Lønnskostnader, median: 620.000 kroner (510.000), en økning på 20 prosent.

Ovennevnte illustrerer tydelig at konkursselskapene i 2020 generelt var større enn konkursselskapene i 2019.

Spørsmålet er hvorvidt dette skyldes flere store konkursselskap eller færre små. Det tilgjengelige tallmaterialet antyder sistnevnte:

  • Frafallet av konkursselskaper med inntekter mindre enn 100.000 kroner forklarer alene rundt 40 prosent av forskjellen mellom 2020 og 2019.
  • Mer enn 60 prosent av forskjellen forklares av selskap med inntekter mindre enn en halv million kroner.
  • Endringen i selskap med eiendeler verd mindre enn en halv million kroner forklarer over 80 prosent av differansen.

Antall store selskap som har gått konkurs er derimot uforandret. Hva skyldes det?

Én forklaring er at mindre selskap ofte bare har én betydelig kreditor: staten.

Når denne kreditoren gir betalingsutsettelser og nåde, forsvinner den største kilden til konkursrisiko. Til sammenligning har større selskap typisk flere kreditorer, som banker og leverandører, og de er ikke nødvendigvis like velvillige.

Utgiftene til staten skaleres dessuten etter inntektsutviklingen i selskapet, så hvis inntektene faller betydelig, faller utgiftene også.

Større selskap, med andre former for kreditt, er ikke like heldige – de finansielle kostnadene avtar ikke, bare fordi inntektene uteblir.

Resultatet av dette blir at småbedrifter i større grad overlever, mens større selskaper blir begjært konkurs – akkurat slik tallene viser.

… småbedrifter i større grad overlever, mens større selskaper blir begjært konkurs

Så hva har dette å si for Norge?

Først og fremst viser det at konkursåret 2020 faktisk var verre enn hva det kan virke som ved første øyekast. Hvis vi vekter konkursene etter størrelse, var fjoråret samlet sett verre enn året før. De samlede inntektene og lønnskostnadene til konkursselskapene i fjor var faktisk større enn året før, til tross for at 906 færre selskap gikk konkurs.

De samlede eiendelene var kanskje mindre i fjor, men det skyldes i stor grad at færre selskaper gikk konkurs.

Dette er ikke en god nyhet isolert sett, men det er en «sunk cost».

For utsiktene fremover antyder dette at et eventuelt etterslep av konkurser sannsynligvis består av disproporsjonalt mange småbedrifter. Det er utrolig trist for alle som mister livsverket sitt og for arbeidstagerne som mister jobben, men for samfunnet i sin helhet er det en lettelse.

Tallene fra 2019 viser nemlig at de samlede inntektene, eiendelene og lønnskostnadene hos de største konkursselskapene er titalls ganger større enn hos de minste selskapene, selv om færre store selskap går konkurs.

Det samfunnsøkonomiske tapet når etterslepet endelig kommer, kan derfor bli mindre enn antatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.