Krigen i Ukraina har pågått siden 2014, men eskalerte betydelig 24. februar. Daglig ser vi krigens brutalitet spille seg ut i det som er en kamp på liv og død mellom de russiske angriperne og det ukrainske folket.
Hvilke slutninger kan vi i den norske hæren trekke fra det vi har sett så langt? Jeg vil reflektere over hva krigen i Ukraina kan si om to myter jeg stadig hører i norsk forsvarsdebatt.
- Den første myten: «Verneplikt er gammeldags».
Ukraina har gjennom verneplikt et stort stående forsvar, som har fått bred erfaring etter å ha vært i krig i åtte år. Nå har de også mobilisert reservister og hele sivilsamfunnet i en eksistensiell krig for egen frihet. Ukraina fremstår med en enestående forsvarsvilje. Jeg er overbevist om at verneplikten er en av årsakene til den tette koblingen mellom det ukrainske folket og den militære innsatsen.
Verneplikten i Norge gir oss et stående forsvar som hver dag gjennom tilstedeværelse og operativ aktivitet bevarer norsk frihet. Den sikrer at vi har tilgjengelige reservestyrker, som i en krise gir oss økt utholdenhet og kampkraft. Verneplikten skaper en tett kobling mellom det norske folket og den norske militærmakten – det er Norge som forsvarer Norge.
Stortinget besluttet høsten 2020 en videreutvikling av dagens verneplikt, inkludert økt antall som avtjener verneplikten. Dette er høyst nødvendig og vil gi økt evne og vilje til å forsvare Norge. Våre soldater inne til førstegangstjeneste får oppdatert utdannelse og trening. Soldatene inngår i avdelinger som løser operative oppdrag. De som ikke tjenestegjør videre etter fullført verneplikt er reservister som kan kalles tilbake i kriser og krig. Å lede vernepliktige fordrer kompetente befal og offiserer. Det har vi i dag, og antallet befal og offiserer i de operative avdelingene vil måtte øke i takt med at antallet inne til førstegangstjeneste øker.
Nei, verneplikt er ikke gammeldags, verneplikt er både forsvarsevne og forsvarsvilje. Viljen til å kjempe for det vi har kjært er viktig, noe som leder meg til neste myte.
- Den andre myten: «Norge kan ikke forsvares».
Hva sier organiseringen og taktikken til de ukrainske landstyrkene om hva som kreves i moderne landstrid? De ukrainske hærstyrkene er i hovedsak organisert som mekaniserte brigader med stridsvogner, pansrede kjøretøy og soldater med panservernvåpen støttet av artilleri, luftvern og droner. Disse tyngre hæravdelingene samarbeider tett med lettere oppsatte heimevern- og spesialstyrker.
Taktikken de har brukt er å sinke den russiske fremrykningen ved å bytte terreng mot tid. De russiske angriperne er blitt stående i lange kolonner langs veiene. Ukrainerne har lykkes godt med lokale motangrep og bakhold. Effekten var at den russiske fremrykningen stoppet helt opp. I flere områder har vi sett at russerne er blitt tvunget til å trekke seg tilbake.
Hvordan samsvarer dette med organiseringen av den norske hæren og taktikken vi tenker å anvende for å forsvare Norge?
Selv om typen utstyr er forskjellig, er både dagens og morgendagens norske hær organisert tilsvarende, med en kombinasjon av tyngre og lettere styrker. Investeringene vi har gjort i utstyr som nytt artilleri og luftvern har vært helt riktige. De planlagte investeringene i nye stridsvogner, mer luftvern, artilleri og nye droner er også helt riktige. Vi har, som den ukrainske hæren, gode og realistiske operative planer for vår del av forsvaret av Norge. Det vi ser på slagfeltet i Ukraina styrker troen på disse.
Vi har også sett at hele det ukrainske forsvaret, sammen med resten av det ukrainske samfunnet, har stått – og fortsatt står opp mot angriperne. Dette vil selvsagt også være tilfellet i Norge hvor Hærens innsats for å forsvare landet vil skje i tett samarbeid med resten av Forsvaret, støttet av Totalforsvaret. Vårt medlemskap i Nato skiller oss fra Ukraina og gjør at vår forsvarskamp i ytterste konsekvens vil skje i rammen av historiens sterkeste forsvarsallianse. Dette gjør oss ikke bare godt i stand til å forsvare Norge mot et angrep hvis det skulle bli krevet, men kanskje enda viktigere gjør dette at vi har gode muligheter til å lykkes med vårt viktigste oppdrag – å avverge krig.
Norge skal forsvares. Det skjer best gjennom et sterkt forsvar, sammen med Totalforsvaret og integrert med allierte. Videreutviklingen av verneplikten, og fortsatt satsing på Hærens lette og tunge kapasiteter er blant de viktigste garantistene for dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.