Russland legger nok et naboland i ruiner, med enorme lidelser. Sanksjoner har presset 500 vestlige selskaper ut av Russland. Eksproprieringen av varehus og fly kom overraskende, men oljenæringens tap er en mer direkte følge av at krigen i Ukraina ble utvidet.

Erlend Bjørtvedt
Erlend Bjørtvedt

Det måtte nødvendigvis ramme samarbeid med Gazprom og Rosneft.

Kunne oljeselskapene forutsett krigen og sanksjonene?

Det er lett å være etterpåklok, men vanskeligere å se landrisiko på forhånd. DN har gitt innblikk i kampen om risikobildet i Equinor. Ledelsens balansegang mellom eiernes risikoaversjon og krav om eksponering er ikke enkel.

Hvordan vurderer seriøse selskaper risiko i et land som Russland?

Allerede i prosjektets verdsetting antydes selskaps- og landrisiko i form av markedets svingninger og statsrentenes påslag. Tanken er at rentene kompenserer for landrisikoen, mens aksjekursene gjenspeiler millioner av aksjonærers samlede kunnskap om markedet. I tillegg er landets kredittrating relevant.

Alle tre syretester har de siste årene gitt grønt lys for investering i Russland.

Russland hadde et påslag for kapitalrisiko på 6,42 prosent da angrepet startet, så vidt høyere enn Vest-Europa, og på nivå med Italia. Rentepåslaget for landrisiko var bare 2,18 prosent, likt med Portugal.

Kredittbyråene justerte ikke dette før krigen var i gang. Fitch økte påslaget til 6 prosent (rating: B) en uke ut i krigen, og til 16 prosent (C) to uker ut i krigen. Da var det naturligvis for sent å redde investorenes kapital.

De klassiske målene ga ingen varslingstid for katastrofen.

Markedsdata, rentepåslag og kredittvurderinger bygger på eksperters spådommer. Det har vist seg at kredittbyråene forbedrer ratingene når det er mye tilgjengelig investeringskapital. Lave renter og kapitaloverskudd har vært ledsaget av «snille» ratinger, som svekket inntrykket av risiko.

Seriøse selskaper gjør mer for å avdekke landrisiko, som å spørre lokale ansatte eller partnere. Men dette er usikre kilder, de vil ofte skjønnmale bildet for å sikre at investeringen blir noe av. I mange land er de underlagt lover hvor kritiske uttalelser kan bli straffet. Og de sitter neppe på informasjon om krigsplaner.

Dypdykk fra eksterne analysebyråer gir mer verdifull innsikt. Men også disse byråene gjør subjektive vurderinger og mislykkes systematisk i å spå kriser. Det er faktisk vanskelig å finne en eneste krise, kupp eller krig som ble varslet av et slikt byrå de siste ti årene.

Equinor gjorde investeringer i Russland sent i 2020. På denne tiden vurderte verdens største analysebyrå at risikoen for krig i Russland var lavere enn i Finland og Hellas. Det fremgår ikke entydig om vurderingen gjaldt russisk deltagelse i krig, eller krig på russisk territorium.

Risikoen for ekspropriasjon og statlig kontraktsbrudd ble vurdert som fallende, og på linje med andre land i regionen.

Mønsteret er velkjent: Risikovarslene økes når krisene inntreffer, og reduseres deretter gradvis inntil risikoen vurderes som lav når neste krise kommer. Det er risikabelt for analysebyråene å spå ekstreme hendelser. Hvem vil vel ta feil og stoppe kundens lønnsomme investeringer?

I møte med binære «dikotomier» – det blir enten krig eller ikke krig – er det uvanlig å spå det radikale utfallet. Kollektiver av eksperter spår aldri på forhånd en krise eller krig.

Så hva er alternativet?

Det er å utlede landrisiko basert på samfunnets grunnleggende strukturer. Økonomisk forskning gir modeller som avdekker sårbarhet for økonomiske kriser og resesjon. På samme måte står samfunnsforskningen foran gjennombrudd i å forutse kriser og krig, ved hjelp av stadig bedre data.

Amerikanske forskere lyktes i 2010 å modellere politisk ustabilitet med 80 % nøyaktighet. Modeller for fremskriving av folkemord nådde 70–82 % nøyaktighet.

Fredsforskningsinstituttet i Oslo publiserte i 2010 fremskrivninger av krigsrisiko i 54 land, hvor Russland hadde den tiende høyeste risikoen, foran Irak og Jemen. Modellen «traff» således angrepet på Ukraina fire år senere, og har senere indikert konfliktene i Kamerun og Mosambik.

Europakommisjonen har en tilsvarende modell, som medlemslandene har tilgang til. Modellene treffer ikke alltid, men langt oftere enn kreditt- og analysebyråene.

Skal man anslå risikoen for at land går til krig, er nylig krig den viktigste indikatoren. Land med stor befolkning opplever oftere krig. Andre forklaringer er etnisk konflikt, gruppeulikhet, og halvdemokrati.

Russland og Ukraina scorer høyt på alle punktene.

Modellene spår ikke når krise eller krig skal inntreffe, men treffer ganske godt over en fem- eller tiårsperiode. Det passer perfekt for olje- og teleselskaper, som investerer i langsiktige lisenser og infrastruktur, og som trenger tid på å redusere risiko gjennom nedskalering eller exit.

Etter sjokket fra verdenshistoriens største ekspropriasjon trengs det en radikal fornyelse av måten selskaper vurderer landrisiko på.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.