Håvard Moe i Mediacom lukker øynene for metodeforskningen og gjentar påstanden: «våre målinger overdriver ikke merkets betydning» ( innlegg i DN 16. mars).

Moes hovedargumentet er at andelen forbrukere som sier at de ser etter Nyt Norge i butikken øker. Saken er at Moes metode er skreddersydd for overrapportering. Når Mediacom viser frem Nyt Norge-merket i sine undersøkelser og spør forbrukerne om de ser etter dette merket i butikken, ledes deltagerne for det første til å fokusere på Nyt Norge-merket, selv om merket spiller en perifer birolle på emballasjen.

For det andre fører positivt vinklede spørsmål («ser du etter dette merket?») til overrapportering. Folk flest ønsker å være positive. Dette er velkjente og godt dokumenterte metodeproblemer. Håvard Moe og Matmerk lukker øynene for denne forskningen.

Til overmål bruker Matmerk svarene på slike ledende spørsmål sentralt i rapporteringen til styret og departement, uten at de velkjente problemene med overrapportering nevnes. Dette er å føre folk bak lyset.

Mediacom styrer konsekvent unna pålitelige tester som kan utfordre Nyt Norge-merkets eksistensberettigelse. I stedet serveres analyser som utvilsomt overdriver merkets betydning. Kritikk avvises blankt, uavhengig av hva forskning måtte vise. Matmerk ser ut til å være godt fornøyd med dette.

Nettopp derfor er kritikken utenfra helt nødvendig. Det kritiske spørsmålet er om departementet og styret i Matmerk tar tilsyns- og forvalteransvaret på alvor og griper fatt i problemene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.