Så langt i år har kryptoverdiene falt med 40 prosent. Selv om vi er vant til svingninger i finansmarkedene, er dette en uvanlig stor nedgang. Vi må faktisk helt tilbake til 1931 for å finne en like stor årsnedgang i den amerikanske aksjeindeksen S&P 500.

Det er trolig mer enn 400.000 nordmenn som har investert i krypto, og det betyr at så mange som én av fire voksne nordmenn kan ha tapt betydelige beløp i år.

Robert Næss
Robert Næss (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Kryptomarkedene blir av mange sett på som en løsning for verdens ubemidlede, som ikke har egen bankkonto. Det er neppe en god løsning.

I Stortingets finanskomités innstilling om utvinning av kryptovaluta i Norge, fremhever flertallet at kryptovalutaer kan gi sikrere transaksjoner i et samfunn med dårlig utbygd pengesystem. Det er nok ikke de som har plassert 180 milliarder kroner i den selvregulerende kryptobanken Terra UST enig i.

Den har nemlig tapt mesteparten av innskuddene sine på få dager.

Kryptovalutaen terra (tickerkode: UST) er en del av det som kalles stablecoins. Dette er en digital mynt som alltid skal ha en verdi på én dollar. De som kjøper denne, venter ingen verdistigning eller tap, men at den hele tiden skal være lik én dollar. Det skal sånn sett være det samme som et bankinnskudd.

Dette er den raskest voksende delen innen krypto. Bare det siste året kom det inn flere hundre milliarder kroner i stablecoins.

Noen bruker stablecoins som en bankkonto for å håndtere salg og kjøp av andre, mer risikable kryptovalutaer. Det er nemlig raskere og billigere å veksle bitcoin inn i stablecoins enn i tradisjonell valuta.

Andre bruker stablecoins som ren sparing og for å få en høy rente. Mens vanlige innskytere sliter med å få noe rente i det hele tatt, har man ofte fått opptil 20 prosent årlig rente i stablecoins.

Inntil 9. mai hadde markedet tillit til den tredje største stablecoin-en, terra. Selskapet bak terra har ingen sikkerhet i form av kontanter, men de har en kryptovaluta kalt luna. Det er antall luna i sirkulasjon som sørger for at terra alltid er verdt én dollar.

De aller fleste av innskyterne som puttet tilsammen 185 milliarder kroner inn i terra det siste året, gjorde det på grunn av en innskuddsrente på oppunder 20 prosent. Den høye innskuddsrenten kom av to komponenter. Den ene halvparten var betaling for å stille mynten sin som sikkerhet for verifisering av luna-transaksjonen, og den andre halvparten kom fra aktører som ville lånefinansiere kjøp i kryptomarkedet.

Inntil årsskiftet var det grei balanse mellom innskudd og utlån. Men etter at innskuddene mangedoblet seg frem til april, ble det plutselig fire ganger så mye innskudd som utlån. Da blir det vanskelig å gi alle innskyterne høy rente.

Tallene ligger åpent på nettet, og stadig flere kritikere påpekte at det var en risiko for at terra skulle kollapse.

I stedet for å ta ned renten og akseptere en nedgang i innskuddene, valgte selskapet bak terra og luna å beholde den høye renten, og så bruke flere titall milliarder kroner på å kjøpe bitcoin.

Tanken var at bitcoin skulle fungere som sikkerhet. I første omgang fungerte det bra, og det kom stadig flere innskudd. Men samtidig økte ubalansen, siden de aller fleste av disse midlene ikke ble lånt ut, og det ble enda vanskeligere å forstå hvordan de kunne fortsette med den høye renten.

Da bitcoin-kursen falt med 30 prosent fra april til 10. mai, betydde det at et skjørt system ble enda skjørere, og da kom det plutselig et uttak fra terra på 40 milliarder kroner. Det er spekulert i at dette uttaket kom som en koordinert bevegelse fra et stort hedgefond, som i et «Soros-angrep», men det kan også være at flere store aktører ble bekymret på samme tid.

Det medførte uansett at terra-systemet måtte selge store mengder bitcoin på kort tid til fallende kurser. Det fungerte nesten, og 10. mai greide man å få kursen tilbake til 0,9 dollar. Men for en valuta som alltid skal være verdt 1,0, er ikke 0,9 godt nok. Det skapte ringvirkninger, og man fikk et bank-«run».

Etter to dager kollapset valutaen, og innskyterne tapte mesteparten av midlene.

For å støtte terra utstedte man milliarder av nye luna, og det dyttet ned luna-kursen, slik at denne også kollapset. Her ble det tapt verdier for rundt 400 milliarder kroner.

Dermed kollapset verdens sjette største kryptovaluta på noen få dager.

Det er fortsatt investert betydelige midler i stablecoins. Den største er tether, og i forrige uke hadde den innskudd på vel 800 milliarder kroner. Tether skal ha sikkerhet i form av finansielle investeringer, men tether-systemet er ikke åpent om porteføljen sin.

Les Håvard Utne Terlands innlegg om tether og bitcoin fra oktober: Uviss systemrisiko i bitcoin dnPlus

Etter noen måneder med stigende renter og økende kredittspreader, er det sannsynlig at de har tapt penger i år, og således er det usikkert om tether har god nok dekning. Det har bidratt til at innskyterne har tatt ut verdier for 90 milliarder kroner den siste uken.

De som forlater tether, får fullt oppgjør, og det betyr at de som blir værende igjen, sitter med innskudd med stadig dårligere sikkerhet. Det betyr at risikoen ved å ha sparepengene også i verdens største stablecoin, tether, er skyhøy nå. Det finnes en rekke andre stablecoins som er basert på algoritmer slik som terra, og for dem som har pengene sine der, bør beslutningen om å selge være enkel.

Verdifallet som vi har sett på luna og terra kunne trolig vært unngått dersom vi hadde fått på plass en regulering av stablecoins.

Utviklingen i mai har vist at desentraliserte banker er skjøre. Terra var ikke den første stablecoin-en som kollapset, og det er sannsynlig at flere vil følge etter. De profesjonelle investorene vil nok i større grad se faretegnene først, og dermed er det småkunder som vil få de største tapene.

Det bør derfor prioriteres å få på plass en regulering som kan beskytte småsparerne.

… risikoen ved å ha sparepengene også i verdens største stablecoin, tether, er skyhøy nå

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.