La meg illustrere med boligmarkedet. Ifølge sykepleierindeksen er kun 2,5 prosent av boligene i Oslo mulige å kjøpe på en sykepleierlønn. Politikerne og næringen skylder på hverandre om hvorfor det er blitt sånn. Ønsket om å eie egen bolig stikker dypt i Norge. Unge voksne frykter de går glipp av store verdier om de ikke kommer seg inn på markedet. Til tross for kraftig prisøkning på boliger, har dermed andelen førstegangskjøpere likevel holdt seg stabilt. Betegnende nok utgjør førstegangskjøpere en større andel i Oslo enn i landet for øvrig. For en del av disse har det gått galt. I fjor tapte en av fem boligselgere, med eietid tre år eller mindre, penger.
Flere nye forretningsmodeller skal senke terskelen for å kunne eie egen bolig. Obos deleierskap, er ett eksempel. Hvis du kjøper minst halve boligen, kan Obos eie resten i inntil ti år. Fordelen er at man kan komme seg inn i boligmarkedet selv med mindre egenkapital, og så kjøpe seg opp etter hvert. Problemet oppstår hvis boligmarkedet stiger raskere enn lønnen, og sparerenten forblir lav. Da blir det vanskelig å få råd til å kjøpe ut Obos’ andel.
Fremover kan kryptoteknologi være ett av flere tiltak mot økende ulikhet i boligmarkedet. Tokenisering gjør det mulig å stykke opp eierskapet i en bolig i smådeler. Ved å investere i slike smådeler, kan man få med seg prisutviklingen i markedet uten å ha penger til en hel bolig av gangen.
En blokk i Nottingham, med 124 studentboliger, var den første eiendommen i Storbritannia som ble tokenisert. Det vil si at teknisk og juridisk eierskap til andeler i boligblokken er kjøpt digitalt ved hjelp av blokkjedeteknologi. Realt er et annet eksempel. De har en rekke eiendommer i USA. Investorer over hele verden kan kjøpe en stor eller liten del av enkelteiendommene i deres portefølje. Det skjer på Realts blokkjedeplattform. Teknologien gjør transaksjonen uforanderlig, slik at tokenet er trygt ditt, uten behov for en sentral aktør som garanterer for handelen. Avkastningen din er andelen av den årlige renten på eiendommen. Når du selger tokenet, vil prisen ha utviklet seg i takt med verdien på eiendommen.
Ifølge World Economic Forum kan så mye som ti prosent av verdens bnp være lagret på blokkjede om fem år. Plutoneo – et selskap som driver rådgivning til kapitalforvaltere i Tyskland – estimerer den samlede verdien på tokeniserte formuesgjenstander til formidable 1400 milliarder euro i 2024.
Hvorfor slike forventninger til vekst? Tokenisering kan bety store effektiviseringsgevinster i for eksempel eiendomsmarkedet. Eiendomstransaksjoner har mange mellommenn, som meglere, bankfolk og jurister.
Mange av deres tjenester kan kuttes ut ved hjelp av smarte kontrakter som bygger på tokens. Kostnadene og ventetiden går ned. Døgnåpne, digitale plattformer, bygget på globale standarder, kan dessuten øke likviditeten i eiendomsmarkedet og tilgjengeliggjøre objekter for nye investorer. Effektive tokentransaksjoner åpner for å dele eierskapet i en eiendom inn i bitte små biter, som igjen gjør det mulig å komme inn i boligmarkedet uten å ha mye egenkapital.
Foreløpig er tokenisering i tidlig fase. For å skape effektive eiendomsmarkeder basert på tokens, må jobbes fra flere kanter. De digitale plattformene må videreutvikles, det må utstedes tokens som gir deleierskap til eiendommer og myndighetene må se på reguleringene. Andre lands myndigheter i godt i gang. I delstatene Vermont og Arizona, for eksempel vedtar de lover som åpner for smarte kontrakter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.