Siden Chat GPT ble lansert i november, har dette verktøyet som er drevet av kunstig intelligens blitt flittig brukt til alt fra å skrive bryllupstaler og hiphop-tekster til skolestiler og programvarekoder. Mye er triviell bruk, men Chat GPT er ikke en døgnflue. Potensialet er enormt – på godt og vondt.
På rekordtid har språkmodellen fått millioner av brukere og en rekke bransjer er utsatt for disruptiv endring. Dette gjør teknologi-bransjen og spesielt konkurrentene nervøse.
Utnyttelsen av avansert kunstig intelligens, i dette tilfellet i en menneskelignende språkmodell, er omdiskutert. Men få har løftet frem omfanget av hvilket skadepotensial denne teknologien har.
For oss som jobber med cybersikkerhet, er det tydelig at kriminelle har fått tilgang til en helt spesiell gavepakke.
De fleste av oss er blitt utsatt for såkalt «phishing». Det vil si typiske svindelforsøk via epost eller sms, hvor formålet er å lokke deg til å trykke på en lenke, gi ut sensitiv informasjon og til syvende og sist – overføre penger. Heldigvis har de fleste av oss lært hva vi skal se etter. Svindelforsøkene er ofte preget av grammatiske feil. Dårlig språk og feil setningsoppbygningen gjør at vi forstår at noe ikke stemmer.
Med Chat GPT er spillereglene endret. Nå vil det bli nærmest umulig å skille om teksten du mottar er skrevet av et ekte menneske eller av kunstig intelligens.
Hvis du mottar et «phishing-forsøk» og trykker på lenken, havner du ofte på en nettside. Også her kan du se etter enkle feil som forhåpentlig gjør at du ikke napper på kroken. Men Chat GPT og andre verktøy basert på kunstig intelligens gjør det mye enklere å utforme nettsider av svært høy kvalitet.
Det blir dermed vanskeligere å forstå at du ikke er på nettsiden til Telenor eller andre kjente aktører, men på en nettside designet av kriminelle som vil loppe deg for penger.
I januar uttalte Microsofts konsernsjef Satya Nadella at så mye som ti prosent av all tilgjengelig data i verden kan være generert av kunstig intelligens innen tre år. Det åpner for store muligheter, men ikke bare for dem med gode hensikter. Etter hvert vil man kunne fore kunstig intelligens med åpent tilgjengelig informasjon fra eksempelvis sosiale medier.
Det innebærer at svindelforsøkene kan skreddersys mottageren og gjøre det svært vanskelig å avgjøre om det du mottar er reelt eller ikke.
Utover ren svindel kan avansert kunstig intelligens også brukes for å destabilisere og spre usannheter. Med trollfabrikkene fra det amerikanske valget ferskt i minne, kan vi forutse at Chat GPT vil brukes til å produsere alt fra fiktiv forskning om klimautfordringer til personaliserte påvirkningsoperasjoner i massiv industriell skala. Noe forskere fra OpenAI har varslet om.
Demokratiseringen av tilgangen til kunstig intelligens kan true demokratiet i seg selv.
Innen sikkerhet vil avansert kunstig intelligens tilføre mye positivt. Det kan for eksempel brukes til å forsterke eksisterende forsvarsverk og brukes til å trene på angrep. Verktøy basert på kunstig intelligens kan analysere store mengder data på kort tid. Det gjør det mulig å identifisere mønstre og trender i cyberkriminalitet. Det kan også brukes til automatisere overvåkning av nettverk for mistenkelig aktivitet og forbedre sårbarhetsanalyser.
Økt bruk av avansert kunstig intelligens fordrer mer åpenhet og kommunikasjon rundt mulighetene og utfordringene. Norge er blant de mest digitale samfunnene i verden, og digitaliseringen skjer i rekordtempo. Det gir oss enorme muligheter, men gjør oss også utsatt.
Uavhengig om du er en privatperson eller driver en virksomhet, så er vi alle et mål. Derfor må vi tilpasse oss, være årvåkne og ta grep for å verne om våre digitale liv og verdier.
I Telenor investerer vi én milliard i sikkerhet hvert eneste år, og som eier og forvalter av kritisk infrastruktur strekker vårt ansvar bredt. Vi skal beskytte oss selv, våre kunder og ivareta at våre tjenester fungerer i fred, krise og krig. Men denne kampen mot de kriminelle vil alltid forbli en katt- og mus-lek.
Der det er verdier i omløp vil det alltid være kriminelle elementer. Men hvis vi står sammen som samfunn, er det mulig å bekjempe kriminaliteten og få den under kontroll.
Vi fikk bukt med lovløse cowboyer og ran av postvogner. Vi fikk bukt med falskmyntnere og bankranere. Vi får nok bukt med den digitale varianten også. Så lenge vi står sammen om det.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.