Bruke nettbank? Logge inn på Helse Norge? Levere inn tippekupongen? Dette er eksempler på tjenester over 600.000 innbyggere ikke kan benytte seg av fordi de mangler eller har lav, digital kompetanse. I tillegg kommer de mange som har behov for universelt utformede digitale tjenester, og de som av ulike grunner ikke får opprettet bank-id.

Mange med lav, digital kompetanse opplever at offentlige tjenester blir mindre tilgjengelige. Dette skaper et digitalt klasseskille.

Bjørn Erik Thon
Bjørn Erik Thon (Foto: Øyvind Elvsborg)

Digitale utenforskap skaper barrierer for folks deltagelse i arbeidslivet, og for deltagelse i demokratiet. Det så vi i folkeavstemningen i Innlandet fylke, som kun ble avholdt digitalt.

Vi er i startgropen på den kunstige intelligensens tidsalder. Mennesket fases ut og erstattes av maskiner. Vi har en unik mulighet til å bygge teknologien som er så enkel, brukervennlig og intuitiv at alle kan ta den i bruk.

I dag må folk som trenger offentlige støtteordninger selv kjenne til de ulike ordningene som finnes. Men hva hvis vi kunne tenke helt nytt – å utvikle én portal som var enkel å forstå, tilpasset brukerbehovet og borgeren kunne registrere sitt behov én gang – så kunne det offentlige selv, gjennom digitale verktøy, finne riktig løsning?

Dette vil være å utnytte potensialet i den digitale revolusjonen; samordnede tjenester hvor det offentlige finner frem til riktig støtte for den enkelte.

Vi må utvikle et konsept for innebygd diskrimineringsvern. Vi må tenke brukervennlighet helt fra første koding, og første gang vi tenker brukergrensesnitt. Samme tenkningen kan brukes til å utvikle universelt utformet teknologi.

Noen tror kanskje det allerede er slik i dag. Jeg tror de aller fleste utviklere har en intensjon om brukervennlighet, men de 600.000 innbyggerne i Norge som ikke mestrer teknologien, forteller en helt annen historie.

Pensjonist og tidligere konsulent Tormod Bjørnstad sa det slik: «Problemet er at straks vi er blitt trygge på hvordan appen virker, så kommer det en ny. Skjermbildet er nytt, nye funksjoner er lagt inn, gamle er tatt bort og forklaringene mangler».

Vi vet også at det syndes mye når det gjelder testing. Det slippes viktige tjenester ut på markedet som ikke er testet av folk med lav digital kompetanse, om de har en funksjonsnedsettelse eller er en av de stadig flere eldre i samfunnet.

Etter likestillings- og diskrimineringsloven skal hele offentlig sektor og alle private bedrifter jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling, og mot diskriminering.

Det er også krav om at alle apper, nettløsninger og automater skal være universelt utformet (UU). Vi er langt unna dette målet. Universelt utformede løsninger vil også hjelpe de som faller utenfor det digitale. Dessverre er kravene til hva som er universelt utformet vage, vanskelige å forstå og sanksjonene ved å bryte regelverket nærmest ikke-eksisterende.

Vi bør derfor få på plass et nytt regelverk som pålegger å følge en utviklingsmetodikk som skissert over. Vi kan skape en vinn-vinn-situasjon; vi får bedre tjenester og de blir tilgjengelige og brukervennlige for alle.

Få ønsker seg tilbake til en tid der vi leverte skattemeldingen på papir. Men fortsatt vil vi trenge analoge løsninger. Det har også flere private aktører sett. Sparebanken Bien har tjenesten «Bank på døren», der banken kommer på hjemmebesøk.

Finans Norge har utviklet en bransjenorm som sier at bankene skal ha et tilbud til kunder som gjør det mulig å få kontoinformasjon og betale regninger uten bruk av digitale løsninger. Dette er interessante eksempler på at finanssektoren både viser samfunnsansvar og har funnet tilbake til et kundesegment de var i ferd med å miste.

Vi må jobbe sammen for et inkluderende, digitalt samfunn. Å «miste folk» er dårlig samfunnsøkonomi, og enda verre for de som rammes. Vi må fortsette å digitalisere, men vi må gjøre det på en måte som ikke ekskluderer.

Næringslivet må gå i bresjen og ta samfunnsansvar. Både privat og offentlig sektor må bruke sin markedsmakt og etterspørre digitale løsninger som er universelt utformet. Politikere må huske at slagordet «alle skal med», også gjelder i den digitale verden.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.