Innføring av kunstig intelligens (KI) i norsk helsetjeneste er et hyppig diskutert tema. Men hva skal egentlig til for at teoretiske diskusjoner om muligheter og utfordringer ved KI i helsetjenesten blir til bærekraftig KI-bruk? Et svar er å ta i bruk KI i den virkelige verden, vel å merke med visse forutsetninger på plass.
Som professor Tor W. Andreassen, i DN 19. august, og overlege Jon Henrik Laake, i DN 25. august, er inne på, er det en bred forventning om at KI skal løse krisen vårt overbelastede helsevesen er godt på vei inn i. Et eksempel på slike forventninger er regjeringens visjon om at KI kan bidra til at vi får «raskere og mer presis diagnostisering, bedre behandling og mer effektiv ressursbruk».
Men som Laake også poengterer vet vi lite om denne type teknologi faktisk fungerer i tråd med forventningene, blant annet fordi vi ikke vurderer teknologiene godt nok. Her trekker Laake paralleller til de strenge kravene vi ellers stiller til for eksempel godkjennelse av legemidler.
Problemet med KI er at det ikke er like lett å vurdere på forhånd hvordan disse teknologiene vil fungere i virkeligheten. KI-teknologier er nemlig typisk trent på spesifikke datasett som representerer et utvalg av pasienter, og det er basert på det teknologiene har «lært» fra disse begrensede datasettene de utfører sine analyser. Blant annet av den grunn kan vi heller ikke være sikre på at teknologiene vil fungere på sammen måte på de forskjellige sykehusene de tas i bruk med de ulike pasientdataene som finnes der.
Det er altså først når en lovende KI-teknologi tas i bruk på et lokalt sykehus vi kan finne ut om den faktisk bidrar til å effektivisere arbeid og sikrer god pasientbehandling og -sikkerhet. Det holder med andre ord ikke å kun gjøre forsøk på forhånd. Det samme gjelder for tidsbegrensede pilot- og forskningsprosjekter som «bare» tester ut KI i praksis, som er det sykehus primært gjør i dag. Disse gir ikke nødvendigvis et presist bilde av faktisk KI-bruk og effektene av bruken over tid. I tillegg videreføres som regel ikke resultatene fra denne type prosjekter til faktisk drift.
Enn så lenge står vi ovenfor et aldri så lite paradoks. Samtidig som helsevesenet jobber for å realisere KI i helsetjenesten, har vi lite kunnskap om hvordan disse teknologiene faktisk fungerer i reell sykehusdrift. Eller som en av de mange interessentene jeg har lyttet til i min forskning av nettopp innføringen av KI i helsetjenesten uttrykte det: «folk vet at det kommer noe, de vet bare ikke hvordan det kommer til å treffe dem».
For å finne ut hvordan KI vil treffe oss, eller gå fra teoretiske diskusjoner til potensiell bærekraftig KI-bruk, må det andre midler til. Forskningen min viser at noe av det som skal til er at sykehusledere satser på å innføre KI i sykehusdrift og at myndighetene støtter dette. En mer offensiv og ansvarlig politikk med tilhørende bevilgninger er heller ingen dum idé. Samtidig, når KI tas i bruk i drift, må bruken følges tett opp og forskes på. Effektene må frem for at vi kan sikre at bruken er bærekraftig og forblir sånn.
Bærum sykehus som denne uka, som de første i Norge, tar i bruk KI for bildediagnostikk på legevakten og akuttmottak, er et veldig godt eksempel på hva som skal til for å få til KI-bruk. Ledelsen har satset, prosjektet har fått den nødvendige støtten fra andre instanser og de har testet teknologien lokalt. Nå skal Vestre Viken helseforetak se på effektene av KI-bruken og bredde teknologien til deres andre sykehus, blant annet med forskere som ser på effektene med på laget.
Det er her vi står i dag. Vi må fortsette med teoretiske diskusjoner om KI, men vi må også prioritere å finne ut av hva KI i helsetjenesten egentlig er. Og, ikke minst, vi må overvåke og forske på effektene av den faktiske KI-bruken. For å få til dette krever det at sykehusene satser og har de rammene som skal til for å gjøre det, også for å bevare kontrollen videre. Skal regjeringens KI-visjoner for helsetjenesten nærme seg en realisering, må det omprioriteringer til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.