Som økonom har jeg hatt DN som min favorittavis de siste tiår, med god næringslivdekning, spredt over både bransjer og geografiske områder.
Det er derfor med forferdelse jeg har vært vitne til DNs dekning av regjeringens forslag om grunnrentebeskatning for laksenæringen. Dekningen har vært en ensidig støtte til beskatningen, fullstendig blottet for begrunnelse og nyanser.
Avisen har en ledertikkel som mener at det er på tide med grunnrenteskatt uten å ha en eneste begrunnelse om hvorfor.
Videre lages det artikler om superprofitt for de børsnoterte aksjene, hvor det målte tidsrommet bevisst er valgt for å få et høyest mulig tall.
Det lages reisebrev med fortelling om hollandsk syke på Frøya, der det har gått så ille at alle vil gå yrkesfag og 18-19 åringer i full jobb kjøper nye biler (i stedet for at de pådrar seg studiegjeld og «master-syke» i Norges største byer).
I tillegg blir bekymringer fra næringen omtalt som «en stående vits i hovedstadens seminarrom».
Videre ser jeg ingen reportasjer om saken, kun børsmeldinger fra næringen som trykkes. Jeg kan forstå at dere ikke publiserer alle pressemeldinger fra det dere sikkert mener er «hylekoret» i bransjen, men hva med alle problemstillingene som en slik beskatning fører med seg?
Jeg skulle ønske DN som min foretrukne økonomi- og næringslivsavis skrev om at forslaget kan gi norske familieselskaper 80-90 prosent beskatning, og selvfølgelig om hvilke konsekvenser det medfører for distriktene. Videre forventer jeg at DN har kunnskap til å reflektere over nettoeffekten av en slik skatt, gjerne med betraktninger om kostnaden ved at Oslo Børs blir sett på som en risikobørs, Folketrygdfondets tap på lakseaksjer, reduksjon av inntekter fra auksjon av tillatelser og reduksjon av andre skatter (bl.a. eiendomsskatt, inntektskatt fra leverandørindustrien, o.l.).
Grunnrenteskatten reiser også en rekke praktiske problemstillinger. Laks er ikke laks, det er flere kvaliteter og sertifiseringer. Mange av kjøperne krever fastpriskontrakter, det er en stor biologisk risiko i produksjonen - det er ca. tre år fra fødsel til død for en laks - samt byråkratiet som må etableres for å følge opp skatten, som vil få store merkostnader for staten og for næringen.
Laksenæringen bruker allmenningens areal til å «dyrke» laks, det er ikke utnyttelse av naturressurser. Leieprisen for arealet betales allerede nå gjennom produksjonsavgift per kilo produsert laks. Næringen har før blitt omtalt som «den nye oljen», men høy beskatning av oljenæringen kan forsvares ved at det er tømming av en ikke-fornybar ressurs fra et felles areal.
Rikdommen i Norge har historisk vært ujevnt fordelt, med konsentrasjon rundt Oslo og med enkeltinnslag i et par større byer. Suksesshistorien til laksenæringen de siste årene er den mest geografisk inntektsutjevnende effekten noensinne i Norge. Langs hele kysten skaper dette ringvirkninger i form av styrket økonomi hos kommuner, underleverandører og øvrig næringsliv.
At en næringslivsavis som DN ukritisk hyller en radikal konfiskering av private verdier uten snev av nyanser, skuffer stort. Men enda verre, det bidrar til at Norges befolkning som ikke kjenner bransjen får et helt forvrengt inntrykk.
DN har en opplysningsplikt. Jeg har respekt for at man tør å ta standpunkt, men det må begrunnes, og aller helst være basert på fakta, ikke uvitenhet og jantelov.
Svaret på spørsmålet i overskriften er at DN begynner å ligne Klassekampens lettvinte journalistikk, der konklusjoner tas uten videre drøftinger, «la dem betale skatt, det har de råd til».
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.