Lørdag 16. september var jeg gjest i NRKs morgensending, der jeg sammen med regissør Nils Gaup skulle snakke om hans nye storfilm «Sulis». Helt på tampen av intervjuet fikk jeg spørsmål om noe helt annet, nemlig Erna Solberg/Sindre Finnes-saken.
Programlederen spurte da: «Tror du valgresultatet hadde vært annerledes om alle hadde visst om Erna Solbergs ektemanns aksjekjøp?»
Til det svarte jeg: «Det er vanskelig for meg å spekulere i. Men jeg synes det er en trist historie, som igjen gjør noe med tilliten til politikerne våre. Og så hører jeg jo også at det snakkes om at denne saken kanskje burde kommet frem i mediene før valget, og i så fall mener jeg at dette er veldig problematisk, hvis det er noen som har sittet på informasjon her og ikke latt den komme ut, med tanke på at vi står rett overfor et valg. Det mener jeg er alvorlig. Og jeg håper at også mediene går i seg selv og ettergår det, for det gjør saken mer alvorlig.»
Det var en uttalelse enkelte pressefolk reagerte på, ikke minst Gard Steiro og Lars Håkon Grønning, ansvarlige redaktører i VG og E24.
Årsaken til at de reagerte var at de tolket utsagnet som en antydning om at bestemte medier bevisst kunne ha holdt tilbake informasjon til etter valgdagen. Det var ikke sånn det var ment fra min side.
I en annen setting hadde det kanskje vært rom for å være tydeligere om at kritikken var rettet mot Finnes/Solberg og Høyre, og ikke pressen, men slik ble det ikke på tampen av en studioopptreden hos NRK.
Da Steiro/Grønning reagerte gjennom et innlegg hos E24, ble det klart for meg at mitt utsagn kunne bli tolket annerledes enn det var ment.
Jeg sendte da ut denne presiseringen:
«Det er behov for en presisering etter mitt utsagn på Helgemorgen om aksjesaken med Erna Solberg og Sindre Finnes. Det er Høyre, Erna Solberg og Sindre Finnes som kunne og burde ha vist mer åpenhet raskere. Punktum. At jeg ba pressen gå i seg selv, var et utløp for frustrasjon over hvor lang tid dette har tatt. Det var ikke et angrep på pressen. Uten dyktige redaksjoner hadde saken fortsatt vært begravd. Jeg vet godt at det ikke er opp til pressen å bestemme hvilken informasjon enkeltpersoner skal utlevere. Jeg kommenterte likevel på den manglende åpenheten fra de som ble spurt. Nå håper jeg fokus fremover er på saken og ikke media eller andre sidespor.»
Hele to døgn etter min presisering publiserer Dagens Næringsliv en lederartikkel der de fillerister meg for uttalelsene. Påfallende nok ignorerer de den presiseringen jeg for lengst hadde sendt ut. Og, like påfallende, unnlater de å sitere det jeg opprinnelig sa i sammenheng. I stedet lager DN sin egen klipp-og-lim, der de skriver: «Dagen etter sto LO-leder Peggy Hessen Følsvik på Dagsrevyen og sa at «det snakkes om» at noen har sittet på informasjon og ikke latt den komme ut, og at hun håpet mediene «går i seg selv».»
Det som var to setninger er blitt én, og en sammenheng som var ganske spuriøs er blitt et håndfast bevis for at jeg lanserte en konspirasjonsteori.
Når Dagens Næringsliv ignorerer presiseringen, og skrur sammen sine egne sitater, er det paradoksalt nok egnet til å svekke den tilliten til mediene som DN påberoper seg å ville verne om. Dagens Næringsliv burde holde seg selv til en høyere standard enn dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
