Meningsløs maksgrense på to mill. for lederlønn

SVs Audun Lysbakken har kalt tidligere næringsminister Iselin Nybø inn på teppet. Lysbakken mener at hun brøt eller tøyde retningslinjene i statens lederlønnssystem ved å gi administrerende direktør i Eksportfinans 2,5 millioner kroner i lønn. Grensen i retningslinjene er på to millioner kroner.

Politiske øvelser der en tenker på et tall og går på tvers av markedet er sjeldent lurt. Et tilfeldig og rundt tall blir dessuten raskt utdatert. Siden Solberg lanserte to millioner i 2015, skulle tallet nå vært 2,5 millioner om man fulgte justeringen av grunnbeløpet i samme periode. Når det gjelder lederlønninger gjør det staten til en mindre attraktiv arbeidsgiver. Da er det vanskelig å tiltrekke seg de beste hodene.

Intensjonene i Statens lederlønnssystem er gode: Staten skal være en forutsigbar og god arbeidsgiver, med betingelser som er konkurransedyktige mot det private næringslivet. Praksisen med regelstyrte lønnsnivåer for posisjoner og maksimal lønn på to millioner kroner harmonerer ikke med intensjonene til lederlønnssystemet.

Derfor bør lønnsstiger med tall heller erstattes av et normativt utgangspunkt om at staten skal være en attraktiv, men ikke lønnsledende arbeidsgiver.

I denne saken ville lønnsnivået for administrerende direktør i Eksportfinans vært et skriftlig spørsmål i Stortingets spørretime. Svaret til Lysbakken kunne da vært at lønnsnivå for slike stillinger ligger fra rundt to millioner kroner og oppover. Basert på hvordan markedet fungerer og tilfanget av kandidater til jobben, valgte Nybø å gi 2,5 millioner kroner til den valgte kandidaten.

Det kan selvfølgelig innvendes at to millioner kroner er mye penger. Blant våre medlemmer som er interessert i slike stillinger, er det 39 prosent som sier nei til topplederstillinger med lønn på to millioner kroner. To av tre av disse sier den er for lav i forhold til ansvar og innsats.

Å være leder er ingen 9–4 jobb, du er alltid på jobb, det er mye stress og et stort ansvar man bærer på egne skuldre. Lederposisjonen er en utsatt posisjon. Dine valg kan for eksempel gå ut over skolehverdagen til dine barn. Dine valg kan føre til at andre mister jobben. Slik kan vi fortsette.

Lønn kan ha mye å si for at en får inn rett person til jobben. Derfor bør staten ikke ha absolutte grenser for hva man tilbyr og heller vurdere hver ansettelse konkret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.