Verdens flyselskaper er i krise. Koronaviruset har satt flyene på bakken, myndighetene har slukket lyset, låst flyplassene, tatt nøkkelen og på tross av avgiftslette og subsidierte flighter «gått sin vei».
Hver dag kan vi lese om et nytt flyselskap som må dra ned kapasitet og si opp ansatte – senest ut var Ryan Air som sier opp 3000 ansatte og IAG (tidligere British Airways og Iberia) som vurderer å kansellere videre drift på Gatwick.
Her hjemme har SAS varslet bemanningsreduksjon på inntil 5000 ansatte på konsernnivå, hvorav inntil 1300 i Norge, og Norwegian terminerer det meste utenfor Norge.
Luftfart representerer grunnleggende infrastruktur – ikke minst i et land som Norge. Vi flyr mer enn de fleste andre, med unntak av innbyggerne i noen av verdens øystater. Koronakrisen treffer veldig mange, men utvilsomt kommer flyselskapene høyt på pallen når prisen for «mest vondt» skal deles ut.
En rekke lands myndigheter ønsker å komme til unnsetning, og EU prøver å tilrettelegge statsstøtteregler for at dette skal være mulig.
Det som er påtagelig er at de ulike landene velger å støtte «sine» selskap. Frankrike gir penger til Air France, Sverige og Danmark til SAS, og nå skal Norge hjelpe Norwegian.
At selskapene skal få støtte er åpenbart – både for å opprettholde fremtidig infrastruktur, men også fordi fellesskapet har et ansvar. Utfordringen er imidlertid at det kan synes som om de mer «alleuropeiske» lavkostaktørene faller mellom nasjonale stoler. Irland kan umulig alene redde Ryan Air, og England kan heller ikke ventes å redde Easyjet alene.
Samtidig er det nettopp slike lavkostaktørene som har disiplinert frem mer konkurransedyktige «flaggselskap», som etter mer enn 20 år med konkurranse har fått en kostnadsbase som er til å fly med. Skal vi beholde en sunn konkurranse i luftfartsmarkedene fremover, er det viktig at vi beholder nettopp disse selskapene som driver kostnader nedover og konkurransen fremover. Dette krever mer overnasjonal tenkning enn det vi har sett så langt.
Sverige er trolig bedre tjent med et Norwegian som fortsetter å disiplinere SAS, enn akkurat om hovedkontoret ligger i Oslo eller Stockholm.
Her hjemme er det Norwegian som strever mest. Norge er villig til å hjelpe, men støtten kommer med betingelser – eierne må også bidra. Det er et sunt prinsipp. Spesielt i et selskap der man nok mer enn mange andre har valgt å se bort fra mulig nedside om veksten skulle stoppe, der man har valgt å leve med en låneportefølje som er svimlende mye høyere enn egenkapitalen, der man har styrt mer etter optimisme enn noe annet.
Det har ikke manglet på investeringslyst hverken i selskapet eller blant dem som har ønsket å eie selskapet.
Når den siste gruppen nå ber staten kjøpe seg opp, og redde selskapet, er dette et rop om hjelp – ikke om å ivareta norske arbeidsplasser – men heller om å ivareta investerte penger.
Norge solgte seg ut av SAS – det var en god beslutning. Å nå skulle overta Norwegian er en dårlig beslutning. All erfaring viser at offentlig eierskap av flyselskaper fører til lavere kostnadskontroll og dårligere drift.
SAS var verdsatt til nesten ti milliarder kroner i 2009. Etter det har konsernet fått støtte fra sine eiere som langt overskrider dette beløpet, men like fullt er det mindre verdt nå 20 år etterpå.
Norwegian har som frittstående lavkostselskap vist at det kan drive med lave kostnader, holde god regularitet og høy sikkerhet. Før koronakrisen var selskapet på god vei til lønnsomhet – og uten å måtte drasse videre på en alt for bred langdistansesatsning er det gode muligheter for å få til lønnsomhet når lyset slukkes på igjen.
Norwegians tilstedeværelse har gitt oss rutenettverk og priser til å leve med, og konkurrenten har dyktiggjort SAS, som i dag er et langt bedre drevet selskap enn det var i 2009. Et nytt, statlig eid Norwegian vil neppe kunne fylle en slik rolle.
Da blir veien tilbake til «USA-priser» på det nordiske markedet trolig veldig kort.
Rettelse: Setningen «Her hjemme har SAS varslet bemanningsreduksjon på inntil 5000 ansatte på konsernnivå, hvorav inntil 1300 i Norge» er justert fra opprinnelig «Her hjemme sier SAS opp 5000 ansatte», 4. mai klokken 13.30(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.