Catharina Nes, samfunnsviter og fagdirektør i Datatilsynet, har en kronikk i DN 10. januar hvor hun belyser et begrep som kalles «intellektuell gjeld». Hun tar utgangspunkt i historien om Aspirin – acetylsalisylsyre – og generaliserer videre til at legemiddelforskning også i dag «i stor grad baserer seg på eksperimentering gjennom prøving og feiling som metode».
Man kan få inntrykk av at medisinsk forskning innebærer testing på mennesker av stoffer man vet lite om. Er det tilfelle?
Medisinsk forskning baseres på kunnskapen om kroppens normale funksjoner. Tenker man for eksempel at kroppen produserer mer kolesterol enn det som er ønskelig, så vil man lete etter virkestoffer som reduserer denne normale prosessen. Det er altså ikke en helt tilfeldig uttesting av stoffer forskningen er basert på.
Samtidig med kunnskapen om virkemekanismene tester man tidlig (på forsøksdyr) om et virkestoff kan ha bivirkninger man ikke forutså. Slik testes ofte hundrevis eller tusentall av virkestoffer før man kommer så langt at man kan teste de på mennesker.
Før man kan teste på mennesker må en forsøksprotokoll godkjennes av myndighetene, og man må legge frem omfattende dokumentasjon på sikkerheten i forsøket.
Nes har rett i at medisiner kan komme frem til godkjennelse i bruk hos mennesker uten at man har absolutt all kunnskap om at et virkestoff kan ha effekter man på godkjenningstidspunktet ikke har full oversikt over. Derfor er da også nye medisiner på en liste over «under særskilt overvåkning» den første tiden de lanseres til vanlig bruk.
Dette sikrer at man kan fange opp effekter/bivirkninger man ikke hadde full oversikt over på godkjenningstidspunktet.
Nes skriver om begrepet «intellektuell gjeld» også innen andre fagområder. Jeg har ikke forutsetninger for å vurdere relevansen i begrepet på disse områdene. Hun bekymrer seg for at uten «teoridrevet forskning vil vi kanskje ikke finne noen meningsfulle svar overhodet». Det er jeg enig i. Medisinsk forskning er drevet nettopp av teori om virkestoffers effekt på kroppens organer.
Jeg kan berolige Nes med at vi leger lenge før 1995 visste at den viktigste nyttige effekten av Aspirin var at stoffet reduserte blodplaters klebrighet, og slik kunne redusere risikoen for dannelse av en blodpropp i en trang kransåre som forsyner hjertet med blod.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.