Norske myndigheter har erkjent at tilgangen til viktige metaller og mineraler ikke kan tas for gitt. Men enn så lenge har vi i Norge ikke gjort noe med det. Vi er også midt i en omstilling, et grønt skifte, som innebærer at vi blir enda mer avhengig av disse sjeldne materialene. Realiteten er at vi gambler med norske industriarbeidsplasser.

Bjørn Arild Thon
Bjørn Arild Thon

Norge elektrifiserer samfunnet i rekordfart for å holde tritt med ambisjoner om utslippskutt. Vi er et foregangsland når det gjelder elektrifisering av veitransport, og har kommet langt i elektrifiseringen av maritim sektor og norsk sokkel. Denne omstillingen krever imidlertid også bruk av ressurser, og er avhengig av blant annet batteriproduksjon i en helt annen skala enn i dag.

Frank Jaegtnes
Frank Jaegtnes

Samtidig har flere av stålverkene over hele verden enten måtte stenge ned eller redusere sin kapasitet betydelig for å tilpasse seg pandemien og lavere etterspørsel. Det har medført en eksplosiv prisvekst, som igjen gjør den grønne omstillingen kostbar for nettoimportører av stål og andre metaller, deriblant Norge.

Stein-Iver Koi
Stein-Iver Koi

Dette er en utvikling vi kan forvente vil vedvare all den tid kontrollen av disse ressursene konsentreres til et fåtall land og bedrifter, som er godt posisjonert til å utøve sin markedsmakt mot dem som er avhengig av metaller og mineraler i sin industriproduksjon.

Det internasjonale energibyrået IEA offentliggjorde nylig rapporten Net Zero by 2050. Som tittelen tilsier skal rapporten fungere som et veikart mot nullutslippssamfunnet innen 2050. Veikartet estimerer at det må åpnes nesten 20 (!) batterifabrikker hvert eneste år frem mot 2030 dersom vi skal tilfredsstille etterspørselen etter batterier.

For å produsere batteriene som etterspørres fordrer det tilgang på metaller og mineraler. Ifølge IEA vil målsetningen om 20 nye batterifabrikker innebære at behovet for metaller og mineraler vil femdobles, mens produksjonen av utvalgte ressurser som nikkel, kobolt, grafitt og litium må økes flere titall ganger fra dagens produksjonsnivå.

Det vil kreve et omfang av gruvedrift som verden aldri har sett før.

IEA er tydelig på at dette kan lede til at behovet blir vesentlig større en tilgangen. All den tid det er ansett som urealistisk at vi klarer å skalere opp produksjonen til ønsket nivå, anslår IEA at produksjonen av kobber, kobolt og litium ikke vil være stor nok til å møte etterspørselen allerede innen utløpet av 2020-tallet.

Når digitaliseringen og klimaomstillingen skal skyte fart, risikerer vi med andre ord at industrien vil mangle verktøyene den trenger for å utvikle ny, grønn industri.

Energimeldingen som ble lagt frem av regjeringen i juni, påpeker også helt korrekt at «produksjon og raffinering av flere sentrale mineraler er i dag konsentrert til et fåtall land eller et lite antall selskaper og i områder med varierende grad av politisk, sosial og miljømessig risiko».

I dag har Kina så å si monopol på råvareproduksjon av mange metaller og mineraler. Det gjør hele Europa sårbare i møte med handelsbarrierer, brutte forsyningslinjer eller utenrikspolitiske sjokk. Derfor må det nå komme på plass en strategi for hvordan vi kan ivareta disse ressursene.

Det vil kreve et omfang av gruvedrift som verden aldri har sett før

Det trengs mange mineraler for å bygge ut fornybar energi og utvikle norsk industri, og tilgangen vil bli krevende dersom det ikke tas grep. Norge bør derfor se til EU som allerede kartlegger kritiske råvareressurser på Europeisk nivå, slik at vi kan legge en god plan for ressurstilgang. Dette inkluderer en oversikt over Norge som leverandør av mineraler fra nye felt, som vanadium og titan fra Ualand og sjeldne jordarter fra Fensfeltet, og hva vi kan få til med mer avanserte gjenvinningsmetoder for for eksempel EE-avfall.

Vår oppfordring til regjeringen er derfor:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Sørge for at vi kartlegger våre nåværende og fremtidige behov for sjeldne jordarter, metaller og andre kritiske råvarer.
  • Jevnlig legge frem en oversikt over hvilke råvarer som kan kategoriseres som kritiske.
  • Utvikle en langsiktig strategi for ervervelse av kritiske ressurser, for på den måten trygges norsk industri og norske arbeidsplasser.