Foreldrene til den 19 år gamle syriske flyktningen kunne følge med på begravelsen hans via zoom, da den fant sted over 2 400 km unna hjemlandet, i Polen. Den unge mannens drøm – som flyktning – var å nå EU. Al Hassan druknet da han forsøkte å krysse grensen inn til Europa, og døde et sted mellom Hviterussland og Polen.

Den østlige krisen er en prioritet denne høsten. President i Europakommisjonen Ursula von der Leyen sier til president Joe Biden at de pågående hendelsene ikke er en migrasjonskrise, men skylder på at hendelsene «bare er et forsøk fra et autoritært regime på å destabilisere sine demokratiske naboer». EU-lederen mener at lederen av Hviterussland, Lukasjenko lenge har lagt en plan for å destabilisere Europa, og lokket migranter fra Midtøsten, Afrika og andre steder, for å få dem til å krysse ulovlig inn i EU. Akkurat nå anklages Putin også for å være den som orkestrerer det hele, eller i alle fall for å være en som ikke forhindrer at Lukasjenko instrumentelt sender migranter inn i EU.

Sophie Matlary
Sophie Matlary

Det enkleste for von der Leyen er selvsagt å peke på andre statsledere som problematiske, istedenfor å vende oppmerksomheten mot seg selv:

EUs migrasjonspolitikk de siste ti årene har – gjennom sin selvisolering og sin «festning Europa» tydeliggjort at unionen har gått vekk fra og tilsidesatt sine høye idealer om å skape en effektiv og humanitær flyktningpolitikk. Istedenfor, har EU kun agert og tenkt instrumentelt.

Gjennom sin effektive asylpolitikk i 2021 tvinges migranter til å bli «undermennesker» og slaver, både i Europa, men også mange steder utenfor Europa. For mens EU peker finger på den østlige tyrannen, og sier at Hviterussland har «konstruert en humanitær krise» har unionen gjort så å si alt for å internere, jage og holde vekke flyktninger, de siste årene – men dette er noe det skrives det lite om i vestlig presse. For EU sin eksporterte asylpolitikk i Afrika er så katastrofal og ødelegger unionens legitimitet. EUs finansiering av en enorm interneringsindustri i Afrika, for å opprettholde «festning Europa» har ingen ting med vestlige demokratiske verdier å gjøre. Industrien er bygget på et premiss som sier at det ikke er noe EU ikke kan kjøpe for penger ved behov.

En av avtalene EU har innført er Khartoum-prosessen. Dette er et prosjekt EU lappet sammen i all hast med land i Nord – og Øst-Afrika, for å arrestere migranter før de nådde Middelhavet. Khartoum-prosessen ble etablert i 2014 og er et samarbeid mellom EU og Den afrikanske union (AU). Prosjektet skal egentlig handle om å stoppe menneskehandel, og menneskesmugling fra Afrikas horn. Alle landene som tar del i arbeidet er land som står overfor hungersnød og borgerkrig i dag, og er svært ustabile og sårbare. Disse landene har ikke mulighet ei politisk vilje til å ta hensyn til metodene som brukes for å få jobben gjort – de trenger kontinuerlig finansiering utenfra. Det vil si at migranters menneskerettigheter er tilsidesatt fullstendig, noe EU er fullt klart over.

Tilsidesettelsen av menneskerettigheter gjør at EUs eksterne politikk i Afrika mot migranter har vært veldig effektiv, og få kommer seg til Europa. EU støtter de som hindrer og stopper migranter, blant annet en gruppe som heter «Rapid Support Forces» – en militsgruppe som opererer i det vestlige Sudan og det østlige Tsjad, og som jakter på migranter for EU.

Kanskje mest tragisk er situasjonen i Libya: Der finansierer og trener EU kystvaktenheter. Disse jobber med å fange og arrestere migranter som flykter i båter. Mange av disse enhetene er militser som er «omskolerte», slik at de kan bli ansatt og få tilgang til EU-penger.

I Libya er antallet migranter som holdes fanget helt umulig å fastslå. Bare i løpet av en uke sist måned ble 4000 migranter arrestert, med tusener av barn og kvinner blant de «kriminelle». Alle er nå fengslet under umenneskelige forhold: De blir utsatt for tortur, seksuelt misbrukt, utpresset og ødelagt fysisk og mentalt: En praksis som europeiske regjeringer er fullt klar over.

I flere år har EU håndtert migrasjonsproblemet på en fullstendig instrumentell måte – ved å bruke bistand som våpen for å skape og håndheve sin migrasjonspolitikk lokalt, langt utenfor Europa. EU betaler for politisk makt lokalt, og innfører sine metoder. Land som er enige om å arrestere alle som antas å ønske seg til Europa, mottar så penger. De som nekter å arrestere migranter, mister finansieringen. Niger har for eksempel blitt EUs største mottager av finansiering fordi landet lar EU styre sin interne migrasjonspolitikk.

På hjemmebane, i EU, ser vi oftere og oftere tilfeller der udokumenterte migranter blir behandlet som kriminelle – alt fra å bli beskrevet som voldtektsmenn, terrorister og menneskesmuglere. Et lite mindretall er kanskje det og. Men svartmalingen som pågår av alle migranter er ønsket, og gjøres på en strategisk måte for å skremme migranter fra å komme til Europa: Et eksempel her er en pågående sak i Hellas (Chios). Der startet nettopp rettssaken mot tre flyktninger som overlevde da båten de var på kantret i Egeerhavet. De tre migrantene var blant en gruppe på 24 som flyktet fra Afghanistan. Nå risikerer de å måtte sone utrolige 192 år i fengsel for å angivelig ha vært menneskesmuglere, selv om de andre på båten benektet at de var det. Slike europeiske rettssaker ønsker ikke å grave etter å vite hvem som feilet, eller lete etter rettferdighet. For rettssaker som kan gi nesten 200 år med fengselsstraff er utelukkende laget for å fungere som skremsel for alle andre som vil til Europa i 2021.

Hviterusslands autoritære leder Lukasjenko – lik flere andre østlige ledere en tyrann, som leker seg med «migrasjonskortet» strategisk, for å vinne frem politisk. Hans manipulering av flyktningkrisen til sitt eget beste er intet annet enn ondskapsfull: Men vi bør likevel ikke la EU sin lignende, instrumentelle og umoralske politikk i Afrika og nå også i Europa slippe ubemerket og ukritisk forbi. En humanitær flyktningpolitikk er mulig, og bør etableres, selv om den er mer kostbar og mindre effektiv enn dagens cowboy-politikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.