Korona-krisen er en enorm prøvelse for statsledere over hele verden. Så å si alt av ressurser går til å håndtere pandemien – og andre kriser får mindre oppmerksomhet eller skyves vekk.

Før pandemien satte en stopper for migrasjon til Europa, skrev jeg i DN om hvordan president Erdogan i Tyrkia hadde den Europeiske Union, med kansler Merkel, i sin hule hånd. Erdogan brukte Europa sin angst for å bli oversvømt av millioner av syriske flyktninger til å oppnå kontroll og makt: «enten støtter EU min plan om å lage en korridor i Syria, så millioner av syriske flyktninger kan plasseres der, (slik at Tyrkia politisk og fysisk får etablert seg i Syria), eller så åpner jeg porten til Europa». Og det gjorde han, da hundrevis av migranter passerte grensen fra Tyrkia til EU-landet Hellas i februar 2020. I slutten av februar kom covid-19, og samtidig ble den globale migrasjonskrisen mirakuløst løst. Med stengte grenser, altså ingen grensepassering, finnes det heller ingen global migrasjonskrise å tenke på: ute av syne og ute av sinn.

Landene som siden krisen i 2015 har kranglet om å åpne eller stenge grensene, er i lockdown og kan ta det med ro. Mange statsledere vil puste lettet ut: den vedvarende humanitære og politiske krisen – og den kravstore statslederen i sør er stoppet.

Om ikke det bare er enn så lenge – for å vente til man har løst en krise før man tar tak i en annen kriser er vel naivt? Migrasjonskrisen – slik som korona-krisen, krever også handling, og krisene må derfor håndteres samtidig.

En lockdown, og med det et migrasjonstopp, er fullstendig utenkelig ut hele 2020. Migranter og flyktninger har dessuten ingen ting å tape hvis de migrerer «en masse» til Vesten nå: koronakrisen har likevel ytterligere ødelagt økonomien i land som begynte å bygge seg opp etter finanskrisen: vi må vente langt mer migrasjon fra sør til nord fremover.

President Erdogan, med hans raske og utspekulerte geopolitiske spill fortsetter å banke på døren – med et forhandlingskort som er for godt til å gi slipp på – migrasjonskortet. Erdogan har nå taktiske planer for Europa: han trenger støtte fra sine vestlige allierte, altså europeisk støtte, når han skal i forhandlinger med Putin i Syra. Han er fast bestemt på å fortsette å lage sin «safe-zone» – og da må kurdiske styrker fjernes. Samtidig som Erdogan lager regionale planer langt utenfor Tyrkia, virker det som om EU ikke har tenkt lenger enn pandemien, og ikke har bestemt seg for om – og til hvilket nivå egen involvering i Syria skal se ut fremover.

Hvis man snur blikket mot Europa, er det ikke bare økonomisk nedgang og pandemi som kan gjøre en bekymret: EU har ingen handlingsplan for neste migrasjon-bølge. Det øker hele kontinentets sårbarhet sterkt. Videre, med planlagte valg i Tyskland og Frankrike i 2021 og 2022, vil det bli totalt kaos dersom en ny 2015-krise rammer Europa.

Vi vet hva vi kan vente av Macron og Merkel, men hva skjer med nye – kanskje mer populistiske ledere – i to av Europas sterkeste land? En korona-krise som ikke vil gi seg med det første, økonomisk nedgangstid og migrasjonskrise, og en uklar utenrikspolitikk vil skape store splittelser internt i Europa. Derfor er det så viktig at korona-krisen ikke blir en unnskyldning for å ikke ta tak i de viktige realpolitiske krisene som skjer samtidig.

Den skjøre våpenhvilen i Syria mellom Putin og Erdogan kan dessuten ikke vare – tidligere våpenhviler har ikke lykkes, Putin og Erdogan er for ulike, krigen er ikke over: ytterligere opptrapping må regnes med, og med det, mer kaos, og terror i regionen – samt flere migranter og flyktninger fra Syria til Europa og Tyrkia.

Mangelen på en felles utenrikspolitikk kan føre til at EU kun er en passiv observatør – og med det enda mer sårbar enn noen gang for Erdogan sine trusler og uforutsigbare politikk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.