På et tidspunkt der Hellas gjerne tar imot tusener av flyktninger fra Ukraina – utvises hundrevis av afghanske flyktninger fra landet, ifølge Human Rights Watch (rapport fra 7. april).
En fersk EU-rapport fra OLAF (anti-korrupsjonskontoret til EU) anklager tidligere sjef for Frontex, Fabrice Leggeri, for å ha vært blind for den ulovlige tilbakeføringen og grove mishandlingen av migranter i Egeerhavet de siste årene. Video- og bildebevis viser katastrofale funn. Frontex sin hovedjobb er å beskytte EUs grenser, jobbe som et kystvaktbyrå ved EUs yttergrense, men også å bekjempe de brutale menneskesmuglerne i Middelhavet.
Hvordan har det seg at Frontex har utnyttet den sårbare situasjonen til flyktninger i mange år, og oppført seg som smuglerne selv ved å tvinge migranter ut av Schengen?
I Oslo kan man høre historier fra flyktninger som har opplevd Frontex-vaktene sine grusomheter, men som overlevde: De som har sittet i båter som er blitt oversvømt, der barn, eldre og unge ramler over bord når Frontex sine speedbåter med vilje suser forbi, litt for tett på – og altfor raskt. Idet flyktningene havner i vannet, uten eller med svømmevest, med eller uten svømmeferdigheter, blir de plukket og av det tyrkiske politiet, og sendt tilbake til hjemlandene sine – eller bare satt rett i tyrkiske fengsel.
Så er Frontex sin jobb over, og EU slipper å ta inn flere afghanere eller syrere. Det er også beretninger om Frontex-ansatte som stikker hull på båtene med flyktninger, slik at de rett og slett synker innenfor Schengens grenser. Eller Frontex-ansatte som lover pass og reisedokumenter hvis flyktninger samarbeider om å returnere andre flyktninger. Disse historiene kan fortelles langt tilbake i tid, for selv om avisene skriver om grusomhetene i år, har dette pågått lenge.
Heldigvis er situasjonen blitt så tyngende at større europeiske aviser skriver om dem, slik som den franske avisen Le Monde, som denne måneden publiserte flere artikler om temaet: «Fra mars 2020 til september 2021 ble det sendt 957 migranter ulovlig tilbake til Tyrkia og til andre tredjeland, uten vann, og uten redningsvester engang», skriver avisen.
EU må vente at Tyrkias president Erdogan, som har tatt inn millioner av flyktninger, er grundig irritert over EUs paradoksale flyktningpolitikk. Våre egne statsledere burde også bli opprørt: En slik håndtering av flyktninger passer ikke inn i narrativet vi pleier å høre i Vesten og Europa.
Hvordan har det seg at denne maktmisbruken, utført av et av EU sine største sikkerhetsorgan, har fått lov til å passere så å si ubemerket i flere år?
Det må ha blitt slik fordi man har ønsket å ignorere problemet. De siste månedene har journalistiske undersøkelser, aktivister, men også den europeiske parlamentariske venstresiden, anklaget den tidligere Frontex-sjefen for å ha sett gjennom fingrene på den ulovlige tilbakeføringen av migranter. Det hadde han ikke rett til å gjøre, og det førte til at han gikk av bare for noen uker siden. Le Monde var igjen på ballen og publiserte videoer der flyktninger overføres tilbake til båter som flytter dem ut av Schengens område.
Anitta Hipper, talskvinne for Europakommisjonen for migrasjon og intern sikkerhet sier at «Frontex har en viktig oppgave i å hjelpe medlemslandene med å beskytte EUs yttergrense, og også samtidig en viktig oppgave i å opprettholde de fundamentale rettighetene til flyktningene».
Nå gjelder det at EU tar seg inn igjen, for alt tyder på at styret i Frontex visste om bruddene på retningslinjene og misbruken. Leggeri ble valgt som sjef for Frontex under flyktningkrisen i 2015, da EU måtte håndtere en massiv tilstrømning av syriske og afghanske flyktninger på en gang, og hans aksept for de ulovlige metodene har trolig gått under radaren på grunn av et overbelastet asylsystem, spesielt de første årene, fra 2015–2018.
Men hvis styret i Frontex har visst om dette, vil det si at andre organer i EU også har vært oppmerksomme på problemet?
Dette sier oss to ting: At EU ikke har sett på problemet som graverende nok til å stoppe det. Og at EU ikke har kontroll på hvordan tilstrømningen av flyktninger skal håndteres, selv 12 år etter at flyktningkrisen startet.
Men nå som krig, konflikt og nød er hovedtemaet i europeiske aviser, vil ikke forskjellsbehandlingen av ukrainske og andre flyktninger kunne blitt tydeligere – og det er hverken mulig å skyve problemet ut av dagsordenen eller ut av Schengen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.