Vi har godt og vel lagt bak oss en sommer der Oslos befolkning har nytt nærheten til fjorden. Samtidig kommer det illevarslende rapporter om en tilnærmet død fjord. Som et relativt innelukket system, påvirket av avrenning fra land og en stor befolkning, er miljøutfordringene ikke overraskende.
Det er fortsatt rester etter gamle miljøsynder i bunnsedimentene.
Sjøgressenger reduseres og hurtigvoksende trådalger overtar for annen vegetasjon. Og bestander overfiskes. Men fjorden og økosystemet er langt mer mangfoldig og levende enn bekymringsmeldingene skulle tilsi.
Det er en åpenbar forskjell mellom å svømme i Oslofjorden og et krystallklart Middelhav. Oslofjordens farge skyldes både planktonalger og naturlige fargestoffer som kommer med elver og annen avrenning.
Fjordvannet er klarere om vinteren når jorden er frosset, snø lagres på land og dagene er for korte og mørke til at planktonalger kan vokse.
Planktonalgene er en naturlig og nødvendig del av økosystemet, men de kan skape problemer i for store mengder. Renseanleggene fjerner næringsstoffer i vår kloakk for å hindre uønsket algevekst, men det er også ukontrollert avrenning direkte ut i fjorden.
Data fra de siste omtrent 40 årene viser likevel at algemengden har minsket i indre Oslofjord. Derimot har tilførselen av brunt, humusholdig vann til kysten økt, noe som påvirker både algenes vekst og fiskenes mulighet til å se byttedyr.
I Indre deler av Oslofjorden (Bunnefjorden) opptrer jevnlig problemer med lite oksygen i bunnvannet. Bunnefjorden har en undersjøisk terskel ved innløpet til det 150 meter dype fjordbassenget. Den hindrer vannutveksling. Derfor reduseres oksygenkonsentrasjonen over tid.
I år med oksygenmangel er det ikke liv dypere enn 60 til 70 meter.
Fisk og dyreplankton kommer raskt tilbake når nytt vann fortrenger det oksygenfrie vannet. I Bunnefjorden skjer slik utskifting normalt bare hvert tredje–fjerde år, mens det er en årlig hendelse i fjorden for øvrig.
Den kalde vinteren 2021 var det imidlertid en uventet tidlig utskifting helt inn i Bunnefjorden. Og syklusen startet på nytt, med organismer som vendte tilbake til dypet allerede om våren. Utskifting av bunnvannet er knyttet til kalde perioder, og naturlige variasjoner og klima har stor betydning for fjordens tilstand.
Det har vært store forekomster av dyreplankton i indre Oslofjord de siste årene, inkludert hoppekreps som er viktige byttedyr for brisling og sild. Krepsdyret krill er også viktig føde for mange fiskearter.
Disse tre-fire cm store rekelignende dyrene forekommer – nå som tidligere – gjennom hele fjorden der bunndypet gir dem en mulighet til å gjemme seg i dypet om dagen. Fisk følger etter, men blir mindre effektive jegere jo dypere (mørkere) det blir.
Om natten søker både fisk og krill opp mot overflaten, der det er mer mat.
Dette er et speilbilde av forholdene i alle verdenshav. Det å forstå slike forhold og deres økologiske betydning er viktige forskningstema. Økosystemet i Oslofjorden gir fortsatt forskere og studenter anledning til marin forskning på naturlige prosesser en kort båttur fra sentrum.
Det har de siste årene vært stor bekymring for at torsken forsvinner fra fjorden, noe som i hvert fall delvis er knyttet til overfiske. Etter å ha vært omtrent fraværende i våre fangster i noen år, har torsken nå tatt seg litt opp.
… markert nedgang i bunnlevende fisk som flyndre, men en tilsynelatende kraftig økning av hvitting
Det har i det hele tatt vært store endringer i fiskesamfunnet i indre Oslofjord de siste ti årene. Det har vært en markert nedgang i bunnlevende fisk som flyndre, men samtidig en tilsynelatende kraftig økning av hvitting.
Hvis vi hever blikket fra Oslofjorden og ser på verden, opptrer mange av de samme miljøproblemene. Men samtidig er det eksempler på at fiskebestander kommer tilbake og sjøgressenger reetableres ettersom det har vært tatt tak fra myndigheter i Asia, Europa og USA. I en nylig gjennomgang av globale marine miljøproblemer trekker det anerkjente tidsskriftet «Nature» frem hvordan et økende antall suksesshistorier kan endre balansen fra en bølge av pessimisme til en vitenskapelig vel fundert optimisme («ocean optimism»).
Oslofjorden har vært og er utsatt for betydelige miljøpåvirkninger. Men fjorden er langt fra død, og med vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak er det mulig å også inkludere Oslofjorden blant suksesshistoriene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.