Selv om DN i sin leder 22. oktober er uenige, er markedsreguleringen i landbruket politisk bestemt. Opplysningskontoret Matprat som DN ønsker fjernet, er et operativt og viktig verktøy for markedsreguleringen.

Det importeres litt kjøtt til Norge, men det norske systemet er skrudd sammen slik at om alle spiser svineribbe til jul, og lagrene for norsk ribbe går tomt, så kuttes tollen for utenlandsk ribbe for at forbrukerne skal få julemiddagen. Problemet er ikke ribbeimport, men at mindre etterspurte deler av norsk svinekjøtt fortsatt ligger på lager. Det er et poeng å få forbrukerne til å spise hele dyret, ikke bare ribbe, før vi eventuelt må importere. Matprat er et verktøy for å få det til.

Bøndene legger føringer for opplysningskontoret. Om DN går inn på Matprat.no, vil de se at det denne måneden er det enkelte stykningsdeler av lammekjøtt, egg og reinkjøtt som løftes, av den enkle grunn at det er for mye norsk lam og egg på lager, og at man ønsker at nordmenn skal velge mer reinsdyrkjøtt.

Matprats generiske markedsføring virker. Den bidrar til at hele dyret spises, at forbruket opprettholdes, det styrker omdømme og legger til rette for økt verdiskaping for den norske bonden. Dette underbygges av Magne Supphellen, Dr. Oecon ved NHH, som i høst har gjort en gjennomgåelse av internasjonal forskning på effekter av generisk markedsføring av matprodukter. Konklusjonen er at de aller fleste generiske markedsføringskampanjene for kjøtt- og jordbruksprodukter som har vært gjenstand for effektmålinger er lønnsomme for bøndene, til dels svært lønnsomme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Denne teknologien kunne endret hvordan Barcode ser ut
01:59
Publisert: