Frem til 18. januar kan alle som ønsker, gi innspill til EUs arbeid med å redusere mikroplast. For en gangs skyld når plast diskuteres, er tekstiler ikke kuttet ut, men er sammen med pelletstransport og bildekk tema for denne høringen.

Leit er det likevel at de løsningsmodeller som skisseres, er særdeles blodfattige. Vi oppfordrer derfor alle som har kunnskap eller ideer om å bidra.

Ingun Grimstad Klepp
Ingun Grimstad Klepp (Foto: Oslomet)

Utgangspunktet for høringen er den fare for miljø, liv og helse økningen i mikroplastforurensing er.

Tone Skårdal Tobiasson
Tone Skårdal Tobiasson (Foto: Oslomet)

Fra tekstiler alene blir det, ifølge dokumentet som ligger til grunn, 33.834 tonn årlig til havet. Vi tror ikke det er vanskelig å få aksept for at noe må gjøres og at det haster. Det pekes også på en forventet økning i produksjon og forbruk av plast, og dermed i forurensningen. For tekstiler har bruken av polyester og de andre syntetiske fibrene vokst enormt og antas å ende på 73 prosent av tekstilfibre innen 2030.

Med en så stor andel syntetiske materialer i omløp må det sterk lut til for å oppnå en reell nedgang i spredningen, og ikke bare en lavere økning.

Dessverre er de tiltakene som listes opp ikke i nærheten av å ha et potensial for å få ned utslippene fra tekstiler. Tvert imot: Det eneste stedet valg av materialer nevnes, er et forslag om «krav til miljøvenligt design, herunder bruk af nye materialer såsom bionedbrydelige garner» (teksten er tilgjengelig på dansk, men ikke på norsk).

De hopper bukk over de gamle, godt utprøvde materialer som bomull, lin, nesle, ull og silke.

Mange av de nevnte tiltakene er puslete og man kan lure på hvor mange prosent de faktisk kan bidra med, slik som å kreve vask av syntetiske tekstiler før de sendes ut på markedet. Det er også svært diskutabelt hva vaskemaskinfiltre kan utrette, både fordi tekstilene jo sprer mikroplast i bruk like mye som i vask, og fordi det krever riktig tømming og dermed krever en innsats fra forbrukere – som stort sett ikke er spesielt glade i å tømme filtre.

Enkelte av tiltakene vil ikke minske problemet, men potensielt øke det, som returordninger i butikk og krav om resirkulert materiale i nye klær. I Norge, der restavfallet brennes, vil syntetiske tekstiler energigjenvinnes om de kastes, mens dersom de fortsatt brukes, vil de fortsette å spre mikroplast.

Hvorvidt klær av resirkulert, syntetisk materiale øker spredningen av mikroplast, kommer an på hvilken prosess som brukes. Her er det mye usikkerhet i og med at vi per i dag ikke har storskala resirkulering.

Vi har lagt merke til at flere og flere klær i butikk inneholder syntetiske fibre, såkalt polycotton er blitt svært vanlig, og i mange ullprodukter er det blandet inn både akryl og polyester. Påpeker man dette i butikk, får man som svar at det er «en god løsning».

Vel. For forbrukere er det ikke en god løsning med klær som lettere nupper eller føles ubehagelige, men for sports- og fast fashionbransjen er det en kjempegod løsning, for produktene blir betraktelig billigere å produsere.

Det kan virke som det forgår en gedigen grønnvasking av syntetiske tekstiler for tiden, organisert av den globale tekstilindustriens mektige organisasjoner, som Sustainable Apparel Coalition, Textile Exchange, Global Fashion Agenda og Higg Index Co.

De sprer desinformasjon om syntetiske tekstilers miljøregnskap og planlegger å øke bruken enda mer, både i form av resirkulert polyester – som de nå kaller regenerativ polyester – og biosyntetiske materialer – som har mange andre problemer knyttet til seg.

Skal målene om å redusere spredningen av mikroplast nås, må denne grønnvaskingen stoppes.

Problemet er bare at den har forgreninger inn i arbeidet med utvikling av andre virkemidler i EU, som Product Environmental Footprint. Vi ser stadig oftere hvordan de syntetiske tekstilene uriktig fremstilles som gode klima- eller miljøvalg, slik som sist i Glasgow.

Det beste tiltak mot all forurensning er å stoppe den ved kilden. Det vet også EU, men det trengs klare stemmer som kan vise hvordan dette kan gjøres i praksis.

Første setning i innlegget oppga høringsfrist 28. desember i den først publiserte versjonen. Den ble rettet til 18. januar (DN, 17. des. kl 18.15).(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.