Mineraler brukes i det meste vi omgir oss med, alt fra mobiltelefoner, kaffekrus, maling, veier og store konstruksjoner. I dag kommer mesteparten av disse mineralene som Norge og Europa er helt avhengig av, fra land med både dårligere etiske og miljømessige utvinningsmetoder, som Kina, Kongo og, inntil nylig, Russland. Samtidig finnes det også alternativer. Vi kan nemlig utvinne flere av disse mineralene i norske gruver, noe som vil skape både verdier og arbeidsplasser for Norge og kan bidra til omstilling og kutt av klimagasser.
Europa kan stå i fare for å gå tom for eller ikke få levert flere av mineralene som trengs for å gjennomføre det grønne skiftet eller dekke behovet til vestlig forsvarsindustri. EU anslår at de vil trenge 60 ganger mer litium og 15 ganger mer kobber i 2050 for elektriske bilbatterier og energilagring. Norge er rik på flere strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter, og vi kan spille en viktig rolle for å forhindre at forsyningskjedene faller i kinesisk kontroll og presser ut norsk og annen europeisk industri. Men da må vi få opp produksjonen.
De fleste assosierer kanskje gruvedrift med gammeldagse kullgruver. Slik er det ikke i dag. Norsk gruvedrift holder høye miljømessige standarder og er en av de mest klimavennlige i verden. Rana Gruber i Nordland vil i god tid innen 2025 ha en helt klimanøytral drift når de utvinner mineraler som inngår i batterier eller turbinblader til havvind – som er krevet for å nå våre klimaforpliktelser.
Høyre ønsker at langt flere skal følge i fotsporene til Rana Gruber. Derfor ble arbeidet med en ny minerallov påbegynt under Solberg-regjeringen med nedsettingen av minerallovutvalget i 2020. Utvalget har hatt som oppdrag å foreslå endringer i mineralloven for å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. 1. juli kom utredningen, et stykke grundig arbeid som har samlet mye kunnskap på ett sted. Samtidig mener vi at den endelige lovteksten bør gå lengre i å muliggjøre mer mineralutvinning raskere i Norge.
I høringsrunder og i behandlingen på Stortinget er det særlig tre områder som blir viktig:
Mer næringsvennlig. Flere hindre må ryddes av veien for en raskest mulig behandling av tillatelser, blant annet tydelige tidsfrister til offentlige aktører og krav om parallell behandling av ulike spørsmål. Involvering av samiske interesser i prosessene er et viktig hensyn, men bør ikke gjelde særskilt for mineralnæringen sammenlignet med annen næringsvirksomhet.
Sirkulærøkonomi. Loven må legge til rette for god sirkulærøkonomi og gjenbruk av mineraler og avgangsmasser. Like viktig som at Europa utvinner en langt større andel av mineralene vi forbruker, er det å ikke utvinne mer mineraler fra kloden enn vi strengt tatt behøver i et sirkulærøkonomisk perspektiv. Ulike incentivordninger blir viktig å se nærmere på.
Mineralutvinning er sikkerhetspolitikk. En ny minerallov bør tydelig definere hva som ligger i strategisk viktige mineraler. Utredningen til minerallovutvalget tar ikke fullt inn over seg den viktige rollen norsk mineralutvinning spiller for europeisk sikkerhet. Norsk mineralutvinning bør knyttes tett til EUs incentivordninger for å øke strategisk autonomi på dette området.
Næringsministeren har varslet en mineralstrategi til høsten. Den vil ikke være mye verd med mindre Stortinget vedtar en lov som muliggjør å ta ut det store potensialet for mineraler. Når regjeringen lener seg på SV for flertall i Stortinget, må det sies at vi i Høyre har moderate forventninger. Men det er jo lov å håpe at også regjeringen og SV ser at mineraler ikke bare muliggjør verdiskaping og klimaomstilling – vi kan også gi et stort bidrag til felles europeisk sikkerhet i en krevende tid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.