Vi har strømmet musikk siden 2008, og nå er vi godt inne i det andre tiåret med musikkstrømming. Spotify alene har nå passert 500 millioner brukere på verdensbasis, og prognosene for musikkmarkedet viser fortsatt stor vekst i årene som kommer.
Tiden er overmoden for å revidere modellen som ligger til grunn for økonomien bak innspilt musikk.
Spesielt artister og de såkalt uavhengige plateselskapene har argumentert for dette lenge. Men ett argument har knapt blitt nevnt: at færre barn fødes og befolkningen stadig blir eldre. I fjor ble vi 51.480 nye nordmenn, mot 60.255 bare ti år tidligere. I 2030 vil vi være flere eldre enn barn og unge her i landet.
Vi får færre unge musikklyttere og stadig flere eldre. Det er disse menneskene som utgjør vårt fremtidige strømmemarked. Også globalt: Ifølge FN er vi inne i en rask, demografiske endring. To tredjedeler av verdens befolkning bor nå i land med lav fødselsrate, samtidig som levealderen øker.
Kina opplever store endringer, og det påvirker forbruksmønsteret. Financial Times skrev i februar at Baidu, Kinas svar på Google, så at søk etter barnevogner hadde falt med 40 prosent siden 2018. Søk etter tåteflasker var ned med en tredjedel, mens forespørsler rundt eldreomsorg hadde økt med åtte-gangeren det siste året.
Nå må vi ta inn over oss at dette også vil få konsekvenser for musikkstrømming.
Strømmemodellen har vært konstruert slik at den favoriserer innspillinger som får mange avspillinger. Pengene fra abonnement og reklame puttes i en stor pott hver måned og fordeles etter hvor mange avspillinger innspillingen har.
Er du 65 år med et Spotify-abonnement og kun lytter noen få ganger til Bjørn Eidsvågs nye album, går ikke dine abonnementspenger øremerket kun til ham. De havner i den store fellespotten og må deles med alle andre avspillinger den måneden.
Vi ser at musikklytting går ned etter hvert som man blir eldre. Den blir mer kvalitativ enn kvantitativ. Folk i tenårene og 20-årene er de mest aktive. De lytter mye og ofte gjentatte ganger til samme låt. Artistene de lytter til, stikker av med mye av pengene fra potten.
Derfor bruker vi i plateselskapene det meste av ressursene våre på generasjon Z (født cirka 1995-2009). De strømmer mest, men snart blir de eldre og avløses av nye, enda yngre, hyperaktive lyttere – i generasjoner bestående av enda færre mennesker.
Samtidig blir det flere eldre strømmeabonnenter. De over 55 år var den raskest voksende gruppen av nye brukere på musikkstrømmeplattformer allerede i 2020, ifølge en undersøkelse fra britiske Entertainment Retailers Association.
Om få år kan vi være flere eldre musikkstrømmere enn unge. Vi trenger derfor en strømmemodell som er mer rettferdig og ikke aldersdiskriminerende. Varianter av en såkalt «brukersentrert» eller «artistsentrert» modell for fordeling av inntektene kan være svaret på dette.
Dette er modeller der pengene abonnenten betaler, går mer til de artistene den enkelte faktisk lytter til. Ikke ulikt slik det var da vi før kjøpte en fysisk plate.
Ingenting vil skje om ikke de tre store plateselskapene, Universal, Sony og Warner, ønsker endringer. Universal Music og den franske tjenesten Deezer annonserte 6. september at de fra fjerde kvartal i år vil rulle ut en ny, «artistsentrert» modell. Om den løsningen er god, vet vi ikke ennå, men det kan bli starten på en større endring.
Norge er i verdenstoppen i musikkonsum. Vi bør ta føringen sammen med andre, velutviklede strømmemarkeder, som Sverige og Danmark, og jobbe for en endring. Samlet har vi mye kunnskap som kan brukes for å utvikle en forbedret, økonomisk modell som er mer rettferdig og forutsigbar for alle som skal investere i innspilt musikk i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.