Norge er verdensledende når det gjelder å beskytte menneskerettighetsforkjempere. Landet leder aktuelle forhandlinger i FNs menneskerettighetsråd i Genève. Det finansierer arbeidet til uavhengige FN-eksperter som er satt til «å forsvare forsvarere». Og det bruker setet i FNs sikkerhetsråd til – med utenriksminister Ine Eriksen Søreides egne ord – å «invitere menneskerettighetsforkjempere, fredsbyggere og andre eksperter for å orientere rådet» for å sikre at det er så transparent som mulig, og at viktige stemmer blir hørt før beslutninger blir tatt.»

Dette er svært beundringsverdig, og det er det som gjør Telenor-saken så merkverdig.

Telenor har hatt en tilstedeværelse i Myanmar siden 2014, en avgjørelse som den gang ifølge selskapet ble tatt etter «en grundig konsekvensutredning av menneskerettigheter som del av tilbørlig aktsomhet». Den norske staten har en eierandel på 53 prosent av aksjene i Telenor.

Militæret i Myanmar forsøkte seg på sitt første statskupp den 1. februar i år. Det mislyktes de med, og åtte måneder senere er militæret ute av stand til å kontrollere landets territorium, infrastruktur og institusjoner. Det er blitt utført drap, tortur og voldtekter. De har fengslet fredelige demonstranter. De har plyndret og rasert landsbyer, i tillegg til ødeleggelse og plyndring av eiendom. Militære domstoler er blitt satt opp til å sikte sivile og idømme barn under 18 år dødsstraff. Et ukjent antall mennesker døde som konsekvens, og flere millioner er blitt kastet ut i fattigdom.

Både Telenor og Norge har sagt ifra. Og Telenor har handlet prinsipielt etter kuppforsøket. Det presset tilbake mot militærjuntaens ulovlige direktiver, inkludert krav om at Telenor og andre teleoperatører installerer inngripende avlyttingsteknologi. Ved å gjøre dette har Telenor oppnådd respekt hos det internasjonale fellesskapet, hos Myanmars sivilsamfunn og hos selskapets millioner av brukere.

Dessverre kan ikke det samme sies om den planlagte uttrekkingen. Telenor har kunngjort sin avgjørelse om å trekke seg ut av Myanmar «etter å ha vurdert alle mulige alternativer og hendelsesforløp», men de har møtt på motstand grunnet det foreslåtte salget til den M1-gruppen – et libanesisk selskap som, ifølge Senteret for forskning på multinasjonale selskaper (SOMO), er «beryktet for sin virksomhet i land med voldelige, totalitære og ekstreme regimer». Det er høyst sannsynlig at sensitive data om rundt 18,2 millioner Telenor-brukere blir overlevert til militærjuntaen om salget gjennomføres, noe som setter menneskerettighetsforkjempere i enda større fare.

SOMO har i samarbeid med 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar fremlagt en klage mot salget til Norges kontaktpunkt for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Etter en innledende vurdering er det funnet grunnlag for klagen og megling kan etterfølge. Dette gir Telenor og norske myndigheter en mulighet til å berge noe vesentlig mer verdifullt enn eiendeler innen telekommunikasjon og investeringer: sitt omdømme.

Telenor sier at beslutningen om å selge «ikke var motivert av økonomiske eller strategiske mål», men styrt av sin «forpliktelse til selskapets verdier og standarder». Denne forpliktelsen krever granskning. Det potensielle salget krever en evaluering av eventuelle negative menneskerettighetskonsekvenser, og skadebegrensing og forebygging hvor dette måtte gjelde. På grunnlag av dette alene, kan militærjuntaens krav om installasjon av avlyttingsteknologi gjøre at salget ikke er gjennomførbart. Dette må ledsages av strenge menneskerettighetsgranskninger med utgangspunkt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter samt OECDs retningslinjer.

Videre må Telenor kreve den samme standarden av potensielle kjøpere, med en betingelse om fullstendig avslag på overføring av brukernes personopplysninger til militærjuntaen.

Disse foreslåtte tiltakene er helt i tråd med Telenors påståtte samsvar med FNs veiledende prinsipper, internasjonale lover og menneskerettigheter. De er også i tråd med den norske regjeringens sterke forpliktelse til å forsvare menneskerettigheter.

Å operere under en krise og forholde seg til et hensynsløst og forrædersk regime er veldig tøft. Men, som 18,2 millioner Telenor-brukere i Myanmar ville bekreftet, så kan det være nærmest umulig å gjenopprette et skadet omdømme.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.