At det grønne skiftet går for sakte, har statsminister Erna Solberg for lengst anerkjent. Regjeringens plan for å endre dette er foreløpig ukjent, men vi vet at 45 prosent av utslippene må vekk. På ti år. Det er en uhyre omfattende oppgave, som neppe blir lettere av å stadig vente med de store omstillingene i norsk økonomi.

Bjørn Kjærand Haugland.
Bjørn Kjærand Haugland. (Foto: Pressebilde)
Jens Ulltveit-Moe.
Jens Ulltveit-Moe.

For vi vet alle at disse endringene må komme, og som bedriftsledere er vi nødt til å tenke mer langsiktig enn én stortingsperiode. Og det er mye vi som bedrifter kan gjøre uten statens medvirkning. Vi har kommet til et punkt der kostnaden ved å handle nå på mange områder er vesentlig lavere enn kostnaden med å la være å handle i tide.

Likevel er det regjeringen som står med startpistolen på mange av løpene som skal finne sted frem mot 2030.

Vi i Skift skal ikke spørre om penger. Vi spør om klare, langsiktige rammer. Rammer som gjør det lønnsomt å prioritere innovasjon og grønn teknologi, fremfor til stadighet å tilby det vi vet er gårsdagens løsninger.

Det blir et dilemma. Bedrifter lar være å satse grønt fordi man i mange tilfeller vil tape anbud, kunder og aksjonærer på å bruke kostbare, klima- og miljøvennlige løsninger. På lang sikt vil vi likevel tape massivt på å ikke omstille bedriftene til den nye realiteten som er nullutslippssamfunnet.

I tillegg til våre egne initiativer, er vi altså helt avhengige av de rammebetingelser som etableres. Politikk har aldri vært viktigere. Norge as er ikke en øy, og i verdensmarkedet går utviklingen i en forrykende fart. Industrien og næringslivet i Norge må være en del av denne utviklingen, for ikke å bli akterutseilt i fremtiden.

Vi har derfor, fra et perspektiv som næringsdrivende, noen overordnede anbefalinger til den sittende regjeringen.

  • Øk prisene på å forurense.

Ved å starte prisøkningen nå og gjøre det gradvis og forutsigbart for alle de konkurrerende bedriftene i markedet, gir dere oss tid til å omstille oss. Skal vi ta hele kostnaden på én gang den dagen vi blir tvunget, vil det nemlig bety kroken på døren for mange.

  • Gjør det obligatorisk for norske bedrifter å rapportere sine utslipp.

Vi har gått sammen om å la PwC beregne våre utslipp, slik at vi vet bedre hvor skoen trykker. Vi anerkjenner at det er en lang vei og gå, og at vi ikke vet hvordan vi skal komme oss helt frem. Men nå er det ikke lenger snakk om å «grønnvaske» bedriftene våre med små sideprosjekter og grønne utstillingsvinduer. Alle deler av virksomheten må under lupen, og endres i tråd med Parisavtalen.

  • Kjøp grønt.

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for rundt 600 milliarder kroner i året. Av disse er det svært få som gjøres for å fremme grønn konkurransekraft. Vi ser at pris vinner frem som det avgjørende kriteriet gang på gang. Erfaringen viser at man da sitter igjen med gårsdagens fossile løsninger til lavest mulig pris. Motsetningen blir de elektriske fergene, som viser at dersom en stor nok innkjøper setter et ambisiøst kriterium, vil næringslivet finne løsningene.

Det grønne skiftet handler om å legge til rette for at bedrifter lykkes med å være grønne. Her er tempo og gjennomføringskraft avgjørende. Det norske næringslivet trenger en statsminister som kan ta rollen som en klimaleder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.