Fjorten år er gått siden første gang det var mulig å levere via Altinn. Det revolusjonerte innrapporteringen fra næringslivet til det offentlige. Skatteetaten har gjort en formidabel innsats for å gjøre prosessen enklere. Likevel er rapporteringspliktene til det offentlige stadig så kompliserte at de fleste små og mellomstore bedrifter foretrekker å benytte profesjonell hjelp til rapporteringsplikter til både Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og andre etater.
Brønnøysundregistrene har et pådriveransvar for å samordne, effektivisere og forenkle. I tildelingsbrevet for 2018 heter det blant annet at «Etaten skal legge til rette for effektivisering av det offentliges innsamling og bruk av data …» og videre « … innsamling og forvaltning av data skal bidra til at næringslivet gis mulighet for å bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på administrasjon og rapportering til det offentlige».
Derfor må jeg få minne om at i 2018 må næringsdrivende fortsatt finne frem en rekke bilag fra det offentlige i meldingsboksen i Altinn eller på andre nettsteder, eller til og med på papir, og overføre tallene manuelt til offentlige skjemaer. Bare det å finne de riktige bilagene kan være en utfordring i en travel hverdag.
Ta bøndene, som for eksempel må finne frem «tilskuddsbrev for produksjonstilskudd i jordbruket» og «kontoutskrift skogfond». Sistnevnte inneholder sågar nøyaktige henvisninger til hvor tallene i kontoutskriften skal overføres til riktig post i næringsoppgaven eller i landbruksskjemaet til skattemeldingen. Da blir spørsmålet: Hvorfor er ikke disse tallene allerede overført til regnskapssystemene og forhåndsutfylt i skatteskjemaene?
Det samme spørsmålet kan stilles for andre støtteordninger fra det offentlige virkemiddelapparatet – og for andre næringer.
Dette var bare et par eksempler. Mitt anliggende er ikke å kritisere hverken Landbruksdirektoratet eller Skatteetaten, begge trofaste Altinn-etater og i front innen digitalisering internasjonalt.
Jeg kunne like gjerne funnet eksempler på forenklingstiltak i egen etat, for eksempel ytterligere forenkling av selskapsetablering og -registrering.
Mitt anliggende er å minne om at vi ikke må tenke at vi er i mål. Vi må ikke sakke farten. Å sende meldinger til Altinn meldingsboks med tall som skal inn i andre skjema, er ikke godt nok i 2018. Dataene må flyte dit de skal, fra maskin til maskin via veldefinerte tekniske grensesnitt (API'er).
I den siste EU-sammenligningen av digital modenhet i EØS-området (DESI-indeksen), har Portugal og Malta gått forbi Norge på punktet «forhåndsutfylte offentlige skjema». Selv om det kan stilles spørsmål ved både metodikk og fakta i slike undersøkelser, er det en indikasjon på at vi må samarbeide enda bedre på tvers av både etatssiloene og offentlig-privat sektor.
Heldigvis har regjeringen oppmerksomheten rettet mot fornying, forbedring og forenkling for både innbyggere og næringsliv. Revidert nasjonalbudsjett inneholdt friske millioner til satsing på dataflyt, nasjonal API-katalog og modernisering av Altinn-plattformen. 15. mai vedtok dessuten de nordiske næringsministrene fellesprosjektet «Nordic Smart Government», som har som mål at regnskapsdata om få år skal kunne gjøres tilgjengelig, men under virksomhetenes kontroll, mellom små- og mellomstore bedrifter og det offentlige innenfor hele Norden. Fra Norges side er det Brønnøysundregistrene som skal ivareta utviklingsarbeidet.
Målet er at næringslivet skal slippe mest mulig rapportering.
Gevinstpotensialet av automatisk å kunne dele økonomiske og finansielle data kan komme opp i svimlende 250 milliarder kroner årlig for hele Norden fra 2027.
For å løse utfordringene jeg pekte på innledningsvis, har vi likevel ikke tid til å vente på Nordic Smart Government. Vi må revitalisere pionérånden for samarbeid og samhandling som dannet grunnlaget for etableringen av Altinn-plattformen for 15 år siden.
Offentlig sektor må brette opp ermene og designe enda bedre samhandlende og helhetlige tjenester – med brukeren i sentrum.(Vilkår)
