Ola Kvaløy har lest økonomen Mariana Mazzucatos siste bok, og i DN 24. april er han kritisk til henne så vel til min rosende omtale av arbeidet hennes.

Det er rett at vi i Arbeiderpartiet har latt oss inspirere av hennes ideer, slik vi kontinuerlig gjør med ideer og forskning fra ledende økonomer og andre samfunnsforskere, både norske og internasjonale.

Professor Mariana Mazzucato understreker betydningen av markedet og konkurranse for innovasjon og utvikling, slik økonomer flest gjør. Men det særlig interessante ved hennes analyser, er at hun dokumenterer betydningen av samspillet mellom offentlig og privat sektor i innovasjonsprosesser, og statens avgjørende rolle i teknologiutviklingen.

Stikk i strid med det ideologiske synet som har fått dominere flere tiår, om at offentlig sektor bruker fremfor å skape verdier, og at offentlig sektor er tungrodd og står i veien for en dynamisk privat sektor, viser hun at staten har stått for noen av de mest avgjørende nyvinningene i vår tid, innen forsvarsteknologi, romindustri, klimateknologi og bioteknologi.

For dette arbeidet har hun høstet anerkjennelse fra noen av verdens fremste i sine miljøer, som økonomiprofessor Dani Rodrik ved Harvard, og fra medier som Financial Times og Economist. Vi ser tydelige spor Mazzucatos arbeid i alt fra innovasjons- og forskningsarbeidet til Europakommisjonen, Storbritannias industristrategi, og i næringspolitikken hos president Joe Biden i USA.

At Mazzucato har fått mange til å endre syn på statens rolle i økonomien, er bakgrunnen for at jeg har beskrevet henne som en av verdens viktigste økonomer i dag. Også blant flere av hennes meningsmotstandere er arbeidet hennes anerkjent, men altså avskrevet som en nyttårstale av Kvaløy.

Vi sier at vi vil ha flere ben å stå på, men vi strever med å levere

Hvorfor er Mazzucatos arbeid viktig for oss som driver politikkutvikling? Det handler om å ha en oppdatert og kunnskapsbasert forståelse av statens rolle i økonomien, for med det å kunne bruke virkemidlene riktig i en tid der nærings- og industripolitikken vil være svært kritisk for samfunnsutviklingen.

Klima- og naturkrisen definerer vår tid. Vi har ni år på oss til å halvere utslippene av klimagasser. Vi er langt fra å være i rute. For å lykkes, er vi avhengig av betydelig teknologiutvikling de neste årene. Nye verdikjeder må komme på plass, slik at vi kan erstatte fossil energi med fornybar, og bruk- og kast med gjenbruk.

Allerede i dag bruker Norge mye penger på næringspolitikken. I 2019 brukte vi nesten 11,5 milliarder kroner på næringsrettede virkemidler. I tillegg har vi andre, indirekte subsidier, og det statlige eierskapet. Men det norske eksportgapet har aldri vært større.

Vi sier at vi vil ha flere ben å stå på, men vi strever med å levere. Næringslivet selv etterspør en tydeligere retning for næringspolitikken, og tettere partnerskap med staten for å tilpasse seg et globalt marked der konkurransen i stadig større grad handler om å produsere mest mulig klima- og miljøvennlig. Sett i lys av måloppnåelsen for dagens næringspolitikk, er det rett og slett uklokt å ikke endre kurs.

Vi i Arbeiderpartiet tar til orde for en næringspolitikk som skal bidra til å skape jobber i hele Norge, øke eksportinntektene og nå klimamålene – samtidig. Vi vil, som alltid, sikre at vi får mest mulig ut av pengene staten bruker i næringspolitikken.

Det statlige eierskapet skal være ansvarlig og forutsigbart. Det er ikke et mål i seg selv at staten skal eie selskaper, men riktig brukt, kan statlig eierskap gi langsiktighet og gode rammer for innovasjon i tråd med samfunnsinteressene, fremfor kortsiktig kvartalskapitalisme.

Vi ønsker ikke at staten drive noen form for seleksjon der man unntar enkeltselskaper eller teknologier fra konkurranse. Men vi bør sette tydeligere mål for næringspolitikken, og tilpasse virkemidlene, slik at de bidra til å realisere disse målene.

Arbeiderpartiet er alltid klare for innspill fra alle sterke, økonomiske fagmiljøer om hvordan vi best lykkes i dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.