Ola Kvaløy viser sitt svarinnlegg til meg på en fin måte selv hva han ikke har forstått i debatten om næringspolitikk (DN 5. mai). En bedriftsøkonomisk ulønnsom investering er også bedriftsøkonomisk ulønnsom for staten, skriver Kvaløy. Det tror jeg, med respekt å melde, at de fleste forstår.
Men det er flere faktorer som bidrar til om en virksomhet er lønnsom. En viktig betingelse er markedets etterspørsel etter det virksomheten produserer.
Både etterspørsel og pris, og dermed marginer, kan selvsagt påvirkes av en CO2-avgift. Men hittil har CO2-avgift alene vist seg å være utilstrekkelig for å utvikle, kommersialisere og skalere opp renere teknologier og løsninger enn dem vi anvender i dag, så fort som vi trenger dem. Dermed uteblir investeringene.
Da er det selvsagt sånn at reguleringer og innkjøpsregler, sammen med skatter og avgifter, også har stor betydning. Noen ganger vil virksomheten være ulønnsom i en tidlig fase, for eksempel fordi teknologien den bruker er umoden og ukjent. Andre ganger vil lønnsomhet være avhengig av skala. For eksempel hadde det mindre verdi å eie en mobiltelefon på den tiden da svært få hadde en.
Etterspørselen etter elbiler har økt med gunstige fordeler i form av reguleringer, men også antallet elbiler på veiene og dermed etterspørsel etter og, subsidiering og utbredelse av ladestasjoner. Uten politikken ville Elon Musk og hans statlige risikokapital tjent mye mindre penger, elbilteknologien være mindre utviklet, og transporten mer fossil.
Dersom fellesskapet – politikere, fagmiljøer og arbeidslivets parter – bestemmer at elektrisk transport er ønskelig, for eksempel i bil- og fergetrafikk, er det, slik vi har sett, mulig å påvirke lønnsomheten og fremskynde overgangen fra fossil til elektrisk transport.
I dag er næringspolitikken fragmentert og i liten grad kjennetegnet ved klare målsettinger som oppnår slike resultater.
Jeg er minst like bekymret for «rent seeking» som Kvaløy er. Jeg mener det foregår i stor skala i dag, fordi myndighetene deler ut penger til like og ulike formål og med stort rom for lobbyvirksomhet. Tydelige og forutsigbare målsettinger som bedrifter kan konkurrere om å levere på, demokratisk bestemt og åpent, ville gjort dette rommet mindre, ikke større.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.