I november i fjor tok Trygve Slagsvold Vedum på seg Norwegian-slipset sitt og spradet rundt i vandrehallen på Stortinget. Han kritiserte regjeringen på inn- og utpust fordi vi sa nei til Norwegians bønn om mange milliarder til en redningspakke.

Norwegian var på dét tidspunktet et selskap med mer enn 48 milliarder kroner i netto rentebærende gjeld. Kreditorene var selskapets største eiere.

Iselin Nybø
Iselin Nybø

Regjeringen var i motsetning til Senterpartiet ikke villig til å gamble med fellesskapets midler og ville ikke sende regningen til vanlige folk i form av høyere skatter og mindre velferd.

Vi så at å kaste penger inn i Norwegian ikke var en god løsning, fordi det kunne hindre at selskapet selv utarbeidet en god nok plan for å videreutvikle strategien, kvitte seg med fly og få ned gjeld. Og ikke minst få inn sårt tiltrengt kapital fra private aktører.

Statens oppgave er ikke å beskytte private investorer mot risiko og overdra risikoen til fellesskapet.

Regjeringens nei i høst var en tung beskjed å få for selskapet, for de ansatte og for alle dem som har hatt stor nytte og glede av Norwegian opp gjennom årene. Det er forståelig. «Et slag i magen», uttalte konsernsjef Jacob Schram da han fikk beskjeden.

Og Senterpartiet hev seg på. Vedum krevde at regjeringen skulle legge pengene på bordet uten å se hen til situasjonen selskapet var i.

Nå har vi fått fasiten. Norwegian har redusert gjelden med 45 milliarder kroner og nye strategiske eiere er på plass.

Selskapet er ute av konkursbeskyttelse, og har gode forutsetninger for å lykkes fremover. Norwegian er nå et selskap hvor den innenlandske aktiviteten og norske arbeidsplasser utgjør kjernevirksomheten.

Staten har stilt opp med flere milliarder til Norwegian, både i garantier og hybridlån. Men noe av det viktigste vi gjorde, var å si nei til Norwegian i november. Det kan ha spart fellesskapet for store summer og det har bidratt til at Norwegian er bedre rustet for den vanskelige tiden fremover.

Norwegian har i mange år vist både vilje og evne til å betjene innenlandsmarkedet vårt. Som en sentral aktør i norsk luftfart bidrar Norwegian med sitt rutenett til å knytte Norge tettere sammen, og til å frakte mennesker og varer til og fra Norge – til glede for både forbrukere, næringsliv og reiseliv.

Dype lommer på fellesskapets vegne er som regel ingen god oppskrift på fremtidig økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser

Med norsk hovedkontor, solid eierstruktur og en sterk balanse kan selskapet fortsatt bidra til et godt luftfartstilbud, og til at vi opprettholder viktig luftfartskompetanse i Norge. Dette blir viktig i en luftfart som ventelig fortsatt vil preges av sterk konkurranse, og streve med ettervirkningene av pandemien i lang tid fremover.

Selv om pengene sitter løsere under pandemien enn vanlige tider, er Norwegian-saken en viktig påminnelse om at det er politikeres plikt å forvalte statens midler til det beste for samfunnet, også når det er krevende.

Selv om det kan være fristende å bruke fellesskapets midler på alle gode formål, koster det som regel noe i andre enden. Regjeringen og Frp holdt hodet kaldt.

Dype lommer på fellesskapets vegne er som regel ingen god oppskrift på fremtidig økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser. Heldigvis, for både fellesskapet og Norwegian, fikk ikke Senterpartiet flertall for sin populistiske og dyre fremgangsmåte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.