Vi må se utdannings- og forskningspolitikken og næringspolitikken i sammenheng hvis vi skal få til ønsket næringsutvikling i Norge. Vi må ha riktig kompetanse og forske mer for å hevde oss i fremtidens næringsliv. Derfor har regjeringen styrket utdannings-, forsknings- og innovasjonspolitikken de siste årene.

Vi er enige i hovedpoenget til Røttingen og Tonne i Forskningsrådet (DN 21. mars). Vi trenger en aktiv næringspolitikk hvor vi griper muligheter på flere ulike områder, samtidig som vi holder oppe trøkket på næringsområder hvor Norge har naturlige strategiske fortrinn.

Vi må ha gode virkemidler som fremmer kvalitet og størst mulig samlet verdiskaping. Virkemidler som er åpne for alle og som fanger opp nye ideer og muligheter. Samtidig er det fornuftig at vi supplerer disse med mer målrettede satsinger på områder av særlig strategisk betydning for Norge.

Kunnskap og næring går hånd i hånd. Eksempelvis legger langtidsplanen for forskning og høyere utdannelse vekt på å utløse aktivitet for næringslivet, prioriteringene i planen er en del av næringspolitikken.

Regjeringen har gjennomført et historisk styrking av forsknings- og innovasjonspolitikken. Vi må likevel videre, og gjennom virkemiddelgjennomgangen kan vi legge et grunnlag for bedre samspill mellom forsknings- og innovasjonsvirkemidlene. Bedre koordinering av virkemidlene vil blant annet legge til rette for økt samspill mellom nasjonale kunnskapsmiljøer, næringsliv og kompetent kapital.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.