President Vladimir Putins prosjekt står fast. Kjernen i det russiske narrativet er det Putin i en artikkel i 2012 kalte «Den unike sivilisasjonen Russland». De vil absolutt ikke være vestlige, og avviser det liberale demokratiet. Russland er «noe annet», noe totalitært.
Dette narrativet gjennomsyret Putins tale om rikets tilstand 21. februar. Han hevder at «Vesten startet krigen» og at «Russland bare forsvarer seg».
Utenriksminister Sergej Lavrov presterte 12. februar å påstå at «USA har ødelagt vennskapet mellom Moskva og Kyiv». Russlands overfall på Ukraina nevnte han ikke, for her er Vesten skyldig.
Han klaget samtidig over at «Vesten prøver å prakke sin samfunnsmodell på resten av verden», selv om «FN-pakten slår fast at verdensorganisasjonen er basert på prinsippet om suveren likhet mellom stater.» Det affiserer ham ikke at Vestens styreform heter «demokrati», mens styreformer som «diktatur» og «despoti» er uforenlig med de frie og humanistiske verdiene som FN-pakten søker å hegne om.
Når det passer dem, påberoper russerne seg retten til å være høyt hevet over den frie verdens verdier. Demokratiet tilhører det dekadente vesten. Da er demokrati og en internasjonal rettsorden deres fiender. Men dette er ikke til hinder for at Russland i neste omgang påberoper seg de samme internasjonale institusjoners og traktaters støtte for sin sak.
Ikke veldig konsekvent, men veldig russisk.
Putin vil aldri endre seg, og aldri gi opp. Hans hovedbudskap er at krigen skal fortsette til Russland har nådd sine mål. Vi vet nå at dette betyr total utslettelse av Ukraina som stat. Lavrov gjorde det krystallklart 18. januar at «ingen land med grense til Russland skal ha militær infrastruktur som truer den russiske sikkerheten – inkludert Ukraina.»
Putin fastholder at det er Russlands rett å innlemme i sin stat alt territorium som Russland mener er russisk. Han er like klar på at alt samarbeide med Vesten er ugjenkallelig brutt, og at vestens verdier ikke angår Russland. I stedet skal Russland bygge allianser med likesinnede stater som Kina, Nord-Korea og Iran.
Jernteppet har senket seg igjen, og det vil være der så lenge Russland styres av despoter som Putin.
Putin er i realiteten sjakk matt, siden hans manøverrom og ressurstilgang er totalt underlegent den frie verdens samlede ressurser. Hans tale 21. februar viste at han forstår at han ikke kan vinne den krigen han selv har startet. Hans siste håp er nå å samle russerne om sitt syn på Vesten som en aggressor som Russland kjemper en eksistensiell kamp mot. Putin gambler på at Russlands ressurser skal holde til å etablere og fastholde en «frossen konflikt».
Slik håper han å beholde makten og på sikt bygge ny kampkraft med Kinas hjelp.
Dette vet imidlertid den frie verden, og statslederne som deltok på Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17. til 19. februar var krystallklare på at Putin aldri skal nå sine mål.
USAs visepresident Kamala Harris var nådeløs i sin uttalelse om at Russland har «passert nivået for krigsforbrytelser, til å ha begått forbrytelser mot menneskeheten». Statsminister Mette Frederiksen uttalte: «Hvis Ukraina taper, risikerer vi at hele Europa og Vesten taper.»
Lignende uttalelser kom fra de andre statslederne som deltok.
Mange analytikere har merket seg hvor viktig denne konferansen var for den frie verdens dedikasjon til Ukrainas forsvarskamp. «Vi er nå i den situasjon at krigen skal vinnes fra begge sider. Bidens besøk i Kyiv forplikter USA mye mer enn før», påpeker professor Janne Haaland Matlary i sin tankevekkende kronikk i Dagens Næringsliv 6. mars. Hun understreker samtidig hvor illusorisk det er å tro at vi kan komme tilbake til en «normalsituasjon» som ligner den vi kjente før 24. februar i fjor. Det skjer ikke, til det har Russland distansert seg for fjernt fra sivilisasjonens rammer og regler.
FNs generalsekretær António Guterres sa i sin tale til FNs hovedforsamling 22. februar at «Denne invasjonen er en krenkelse av vår kollektive samvittighet». Disse ordene oppsummerer både dybden og rekkevidden av den frie verdens kamp mot Putin og alt han står for.
Mot alt dette er Putin sjanseløs. Han er satt i sjakk. Vi kan erklære «matt» når vi vil – ved å gi Ukraina de våpnene landet fortsatt mangler i sin frihetskamp. Vi har ingen tid å miste.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.