Vi står midt i en global klima- og naturkrise som utvikler seg mye raskere enn forskerne forutså. Naturen stykkes opp og forsvinner mellom fingrene på oss.
Sett fra verdensrommet er det faktisk forbausende enkelt. Vi forbruker ressurser som om det skulle være uuttømmelige kilder av dem – det være seg råvarer, energi eller mat. Det må vi slutte med. Veikartet til en bedre fremtid finnes allerede: Vi vet at vi må legge om fra forbruk til gjenbruk, ikke bare av plast, men av alt. Det være seg mineraler og materialer via næringsstoffer og energiproduksjon til selve økosystemene – jorden, og alt som vokser i og av den.
Og vi vet faktisk også hvordan – for mange av løsningene finnes allerede. Teknologien finnes. De økonomiske modellene finnes. Dyrkningssystemene finnes.
Og ikke minst, økosystemene våre, de vi lever i og av, de finnes overalt rundt oss. Fra månen ser man at jorden er blå og grønn. Naturen hjelper oss allerede i stort monn med å demme opp for klimaendringene. Den gir oss jord å dyrke i og gjennom fotosyntesen, verdens vidunderligste solkraftverk, omdanner den solskinn og karbondioksid til ting vi kan spise, brenne, bygge og ha på oss. Helt gratis. Naturen kunne ha hjulpet oss mye mer, om bare vi lot den.
Men til tross for all kunnskapen vi har om natur og klima, tar nasjoner, lokalsamfunn, bedrifter og hver enkelt av oss verden over de gale beslutningene. Vi bygger husene, byene og transportsystemene våre på feil måte, vi dyrker maten vår på feil måte, vi spiser for mye kjøtt og for lite plantebasert og vi satser på feil energikilder.
Vi lager og kjøper produkter som ikke kan gjenbrukes, men kastes. Vi ødelegger natur.
Forbrukssamfunnet tar mye plass, men gjenbrukssamfunnet tar kanskje enda mer plass. Vi trenger arealer til bærekraftig matproduksjon, fiberproduksjon, klimaskog, vindmøller og solparker, fergefrie veier, opptak av klimagasser og flere folk. Og ikke minst trenger vi areal til naturen selv – til det sikkerhetsnettet av arter og sammenhenger som holder livet på jorden sammen.
Arealendringer er nemlig den største trusselen mot biologisk mangfold og naturverdier, globalt og også i Norge.
Det går ikke opp slik det er nå. Vår økonomiske modell – vekstsamfunnet, enten det er grå eller grønn vekst – bygger på en myte om at det finnes stadig nye ressurser vi kan utnytte, nytt land vi kan bryte. Men det stemmer ikke. FNs naturpanel og klimapanel er entydige på at vi må legge om – nå. Vi må ta inn over oss hvor liten jorden er. Man ser det, fra månen.
Dersom vi skal stoppe tapet av natur, kan vi ikke lenger ta oss den luksusen å bevilge oss nye arealer, slik vi har tatt oss råd til frem til nå. Vi må tenke flerbruk av arealene – multifunksjonelle landskap.
Det at Stortinget nå signaliserer at det vil ha vindmøller i allerede utbyggede områder, langs veier og i industriområder, viser at denne tanken har begynt å spire.
Det neste skrittet er å sette «markagrense» ikke bare i Oslo, men over alt. Bare slik kan vi stoppe bit-for-bit nedbygging. Samfunnsutviklingen må baseres på de arealene vi allerede har båndlagt – fremtiden må være arealnøytral. Men hvorfor stoppe der?
Det neste tiåret er FNs tiår for restaurering av natur. Blir dette tiåret da vi klarer å snu – er det mulig å basere samfunnsutviklingen på naturverdier og naturgoder, i stedet for på vekst og forbruk?
Da må naturen være med å sette premissene. Naturen er nemlig uendelig og vidunderlig variabel, og det må også de naturbaserte løsningene være. Akkurat som vi ikke kan dyrke den samme maten på Vestlandet som i Thailand, kan vi heller ikke forvalte økosystemene på samme måte her og der. Mens vi i tropiske skoger finner de største karbonlagrene og det høyeste biologiske mangfoldet i trekronene, gjemmer våre boreale skoger brorparten av både karbonet og det biologiske mangfoldet under bakken.
Når både problemene og løsningene er lokale, og lokaliserte, må også løsningene variere.
Bærekraftsagendaen og Parisavtalen gir retning: Veien til bærekraftssamfunnet går gjennom dyp omstilling og radikale handlingsendringer fra regjeringer, sivilsamfunn, vitenskap, næringsliv, og hver enkelt av oss:
- «Vi», som i hver enkelt av oss, må kaste mindre mat og bruke mindre energi og forbruksvarer.
- «Vi», som i det norske samfunnet, må ikke bare bli klimanøytrale, men også arealnøytrale.
- «Vi», som globale forvaltere av jorden, må gjøre det lettere for alle å ta de riktige valgene.
Vi må gjøre det mindre lønnsomt å avskoge, enklere og mer attraktivt å produsere og spise plantebasert mat og vri om fra forbruk til gjenbruk.
Klimakrise, naturkrise, og nå pandemi. Men det finnes håp: Klimapanelets rapport om landarealer viser at å hindre tap av natur vil virke positivt inn på alle bærekraftsmålene. Vi trenger naturen som aldri før. Den er fantastisk, vital, og jobber uavlatelig med å binde karbon, demme opp for flom og skred, hindre tørke, understøtte matsikkerheten, kjøle byene våre, og gi oss brensel, mat, og klær.
For å få til alt dette må vi omfordele ressurser, omprioritere og omstille oss – og slutte å breie oss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.