Laksen er unik. Laksen som klekker i elven, og som senere svømmer til havs for å vokse seg stor og feit, returnerer i all hovedsak til den samme elven som voksen, kjønnsmoden fisk.
På gyteplassen møter den likesinnede som har gjennomført den samme strabasiøse reisen med hell, til tross for at laksens overlevelse i sjøen de senere årene er blitt stadig lavere. Laks som er tilpasset livet i akkurat den elven og som returnerer for å føre genene sine videre nettopp her.
Men villaksen møter ikke bare likesinnede på gyteplassen. Villaksen kan også møte rømt oppdrettslaks som ikke er tilpasset livet i naturen, men tilpasset livet i en beskyttet merd. Dette er laks med vilt opphav, men som i over 50 år er blitt avlet på med det mål at den i første omgang skal vokse fort. Den er over tid blitt endret fra sitt ville opphav. Denne laksen har lav overlevelse om den rømmer, men noen klarer likevel overgangen til et liv i det fri og finner veien til gyteplassene.
Innblanding av rømt oppdrettslaks fører til endringer i villaksen
Laks som ikke er tilpasset elven den gyter i, får avkom med redusert overlevelsesevne.
Det er nærmere 450 unike laksebestander i Norge. I to tredjedeler av de 239 bestandene som så langt er undersøkt, har det skjedd en genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks.
Innblanding av rømt oppdrettslaks fører til endringer i villaksen. Endringer i viktige egenskaper som svekker overlevelsen, og kan føre til en reduksjon i laksebestanden.
Siden laksebestandene er genetisk forskjellige, fører innblanding av oppdrettslaks også til at bestandene blir mer like. Variasjonen blir mindre, og evnen til å tilpasse seg nye, lokale klimaforhold svekkes.
Laksen er unik, men lakselusen er kanskje enda mer unik. Lakselusen er et lite krepsdyr som har gått fra å være et sunnhetstegn på villaksen, til å bli et problem som har økt i takt med utvidelsen av oppdrettsnæringen. Den spiser av laksens slim, hud og blod og kan gjøre stor skade, spesielt på små ville laksesmolt på sin vandring fra elven og ut til det åpne havet. På denne ferden svømmer smålaksen forbi områder hvor store mengder luselarver kan flyte rundt i vannmassene og feste seg på den passerende laksefisken.
I 2020 ble det beregnet at mer enn hver tredje laks døde på grunn av lakselusen den fikk på seg i de mest rammede områdene på Vestlandet.
Økte temperaturer som en konsekvens av klimaendring vil trolig føre til at lakselus fra oppdrett blir et enda større problem. Den blir fortere kjønnsmoden, og larver slippes løs i de frie vannmassene med kortere mellomrom. Antallet øker.
Raskere utvikling fra én generasjon til den neste betyr også at spredning av motstandsdyktighet mot ulike behandlingsmetoder mot lakselus i oppdrett går raskere. Fordi denne motstandsdyktigheten er arvbar. I tillegg vil skaden hver enkelt lus gjør, sannsynligvis bli større. For om den utvikler seg fortere, når den også fortere de livsstadiene hvor den spiser på laksen.
Lusen er en hard nøtt å knekke for oppdrettsnæringen, og økte temperaturer grunnet klimaendringer vil ikke gjøre dette arbeidet lettere, og forsterker trusselen mot villaksen.
Klimaendring er en trussel som øker betydningen av å ha store og robuste laksebestander, altså bestander som er i stand til å møte raske endringer. Lakselus og rømt laks er rangert som to av de største menneskeskapte truslene mot villaksen av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Disse, og andre trusler – som infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett, fysiske inngrep i elvene, pukkellaks og forurensning – blir enda større når de skjer i et endret klima.
Laksens oppføring som nært truet på den lite prestisjefylte rødlisten, kom altså ikke lenge etter FNs 26. klimatoppmøte i Glasgow. Hvor stor effekt fremtidens klimaendringer vil ha på ville laksebestander, vet vi ikke nøyaktig, men hvor robuste laksebestandene er, vil være avgjørende.
For laksen er det derfor ikke bare viktig at den globale oppvarmingen begrenses. Klimaendringene øker også behovet for effektive tiltak mot laksens andre kjente menneskeskapte trusler.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.