«Det er ingen naturkrise i skogen», skriver Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, i DN 9. desember. Dette kommer kun noen uker etter at den siste utgaven av rødlisten ble lansert, der vi fikk vite at omtrent halvparten av Norges rødlistede arter er avhengig av skogen. Den største trusselen?

Arealinngrep – som inkluderer skogbruk – og nedbygging.

Marie Feiring
Marie Feiring

Tross denne kunnskapen velger skogsjefen å male et rosenrødt bilde av hvor godt det går med de rødlisten artene, kritisere forskere og miljøorganisasjoner som påpeker det faktum at det er naturkrise, samt promotere hvor bra flatehugst er – et ganske omfattende arealinngrep som ødelegger livsmiljøet til en mengde arter.

Ser ikke Skorge hvor selvmotsigende dette er?

Først av alt, det åpenbare. Når det hugges trær og livsmiljøer ødelegges, påvirkes livskvaliteten for artene som bor der negativt. I hvilken grad, avhenger av hvordan skogbruket drives og de spesifikke krav enkelte arter har.

Selvsagt er det slik at en del av artene som lever i skogen er naturlig sjeldne, fordi de har strenge krav til sitt livsmiljø; desto viktigere å ta vare på livsmiljøene og få god kunnskap om hvor artene finnes slik at de kan beskyttes.

Arter som i dag ikke er på rødlisten, men som var, kan ha fått betydelig reduserte bestander som følge av hugst. Rødlisten reflekterer pågående nedgang i bestanden for mange arter. Stopper nedgangen opp, vil en art kunne forsvinne ut av listen, men det betyr ikke at alt er bra slik Skorge skal ha det til.

Underveis har man mistet mye naturmangfold, og fått en fattigere natur som går ut over de som har skog som sitt levebrød, noe som ikke fanges opp av rødlisten.

Skorge viser også til økning i eldre skog og dødved i Norge, og tar dette til inntekt for at det nå går mye bedre i skogen. En sannhet med store modifikasjoner. Dødved er svært ujevnt fordelt i landskapet. Statistikken viser at enkelte områder har mye – de drar opp snittet – men stadig større områder har mindre.

Bekymringsfullt? Ja, for mange arter er avhengig av død ved og det blir lenger mellom de gunstige leveområdene. Samtidig forsvinner naturskogen – ikke-flatehuggede skoger – år for år. Naturskog er viktig for naturmangfoldet siden den har en langt større variasjon og flere leveområder enn områder som tidligere er blitt flatehugget.

Selv om ting har bedret seg litt, viser det fremdeles at vi har en stor utfordring med å styrke skogens funksjon som leveområde for mange arter. Så, jo, Skorge, vi har i høyeste grad en naturkrise i Norge generelt, og i skogen spesielt.

Som biologistudent rister jeg i tillegg på hodet over at Skorge avskriver forskning og kunnskap om truede arter så til de grader. Har ikke Skorge hørt om naturvitenskap, eller vitenskapelig metode? Faktisk kan man mene ganske lite, for alt må støttes opp av oppdatert forskning inkludert feltarbeid som må gjennom et nåløye før publikasjon.

Er det kun naturvitenskapen fra biologene han betviler, eller gjelder det andre fagområder også?

For det kan jo virke som Skorge plukker det som passer han og hans virke best, og ikke det som er forskning og kunnskapsbasert fakta.

Med én av fem arter på den norske rødlisten, halvparten av rødlisteartene hjemmehørende i skogen, og skogbruket som den største trusselfaktoren mot de aller fleste artene i skogen, burde diskusjonen heller handle om hvordan vi klarer å sikre naturarven vår sammen, ikke forfekte et syn om at vi skal kunne drive «business as usual» med hensyn på den naturkrisen vi befinner oss i. Det vil alle tjene på.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.