DN har i likhet med en rekke andre medier omtalt den mulige lønnsomheten ved oppstart av en kobbergruve i Repparfjord. Som kjent har Direktoratet for mineralforvaltning satt spørsmålstegn ved muligheten for at gruven vil kunne oppnå lønnsomhet, men Næringsdepartementet har likevel gitt driftskonsesjon til gruven.
Det som har fått mest oppmerksomhet i forbindelse med driftskonsesjonen, er de konsekvensene den vil ha for miljø og annen næringsvirksomhet, særlig reindrift, men også fiske. I vår vurdering, som Direktoratet for mineralforvaltning har vist til, konstaterer vi at prosjektet vil påvirke kystfiske, havbruk, reindrift negativt og gi miljømessige skader som vil kunne påvirke miljøet i Repparfjord negativt over flere år. Her bygger vi, som Miljødirektoratet tidligere har gjort i forbindelse med utslippstillatelsen for gruven, på vurderinger fra blant annet Havforskningsinstituttet.
I forbindelse med utslippstillatelsen konkluderte Miljødirektoratet med at de belastninger som gruven vil gi er mulig å leve med fordi gruven vil gi betydelig gevinster for samfunnet. For å vurdere dette nærmere ble Vista Analyse forespurt av Sametinget om å gjøre en vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i forbindelse med prosjektet.
I en vurdering av lønnsomhet for samfunnet må det først vurderes om selve gruveprosjektet er lønnsomt. Dette handler om prisen på kobber, valutakurs og kostnader forbundet med driften. Det er ingen stor uenighet mellom selskapets vurderinger og de vurderinger vi selv har gjort når det gjelder dette. Slik kobberprisen har vært og er nå, vil gruven neppe være et attraktivt investeringsobjekt.
Lønnsomheten vil imidlertid kunne komme til å øke fordi det vil være økt behov for kobber med tilhørende prisvekst på kobber fremover. Hvis det er tilfellet, er det vanskelig å forstå hvorfor gruveprosjektet skal igangsettes nå. Kobberet ligger i bakken, og det er ikke rasjonelt å selge det billig nå hvis det vil bli dyrere å kjøpe kobber fremover.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet handler imidlertid om noe mer. Kvalsund kommune har ment at de trenger gruven for sysselsetting. Det kan være, men den sysselsettingen vil i så fall handle om tilflytting til kommunen. I regionen er det ikke mye ledig arbeidskraft nå, og det er betydelig vekst i andre naturbaserte næringer, som fiske og havbruk – som vil bli rammet negativt av gruveprosjektet. I tillegg er det vekst i bygg og anlegg, blant annet som følge av økt aktivitet knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet.
En gruve kan selvsagt gi ytterligere verdiskaping, men da må det vises at lønnsomheten av å bruke arbeidskraft i gruven er høyere enn å bruke arbeidskraften i andre næringer i regionen. Vår vurdering er at det er vanskelig å vise, slik situasjonen er nå.
Enkelte knytter gruveprosjektet til en form for etisk forpliktelse vi har til å levere kobber til verdensmarkedet. Næringsdepartementet har i sin begrunnelse vist til at gruven vil gi viktige bidrag til et grønt skifte. Dette er basert på hva kobber brukes til nå, og ikke om det er fornuftig eller sannsynlig at kobber vil bli erstattet av noe annet hvis tilgangen og prisen blir høyere.
Selv om det er mulig å resirkulere kobber, må det oppfattes som at kobber er en ressurs som ikke er fornybar. Igjen: Hvis det er slik at knappheten og prisen på kobber vil øke betydelig som følge av et grønt skifte, er det ingen grunn til å ha det travelt. I så fall bør vi la kobberet ligge i bakken til lønnsomheten er større.
Innen den tid er det også mulig vi har funnet løsninger som gjør at kobbergruven ikke skader miljøet i fjorden og ødelegger muligheten for fiske og andre næringer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.