Ansatte i Kristiansand dyrepark visste ikke at de hadde behov for å lære om nettvarder og dataalgoritmer før de gjennomførte et innovasjonsprosjekt. Hadde vi kunnet tilby dem det nye virkemiddelet Innovasjonsdrevet kompetanseprosjekt, kunne kunnskapen fra prosjektet festet seg i bedriften og spredt seg i det lokale næringslivet i Kristiansand.

Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (EVU) overleverer sin rapport til kunnskaps- og integrerings­minister Jan Tore Sanner 4. juni. Digitalisering har en sterkt transformerende kraft og er hovedgrunnen til at utvalget ble nedsatt. Nylig beregnet OECD at en av tre jobber i Norge vil bli sterkt berørt av automatisering. Med så mange jobber som står på spill, må vi spørre oss om vi klarer å skape nye bedrifter og sektorer som evner å innovere gjennom å holde seg faglig oppdatert.

Samspillet mellom forskning, innovasjon og målrettet kompetanseheving innenfor ressursnæringene har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Forskning har vært grunnlaget for innovasjoner, og innovasjonene har vært suksessfulle fordi de er tatt ut i markedet – steg for steg av kompetente folk i bedriftene. Den digitale æraen krever noe helt nytt av oss med økt tempo og sterkere dynamikk mellom nettopp forskning, innovasjon og kompetansebygging. For å realisere en innovasjon er det svært ofte behov for kunnskap og praktisk «know how» som en virksomhet og deres partnere ikke har fra før.

Et eksempel på dette er at Dyreparken i Kristiansand og InFuture bruker sensorer fra nettvarder (iBeacons) og stordataanalyser til å forutsi antall gjester i parken en uke frem i tid. Overgangen fra å teste disse modellene i forskningsprosjektet til å operasjonalisere det i driften er meget stor og krever en helt annen og ny kompetanse enn den Dyreparken til nå har hatt behov for.

Forskningsrådets innovasjonsprosjekter kobler forskning og innovasjon, og bedriftene sier at utbyttet også kommer i form av kompetansepåfyll hos egne medarbeiderne. Men inntil nå har det vært vanskelig å utvide og spre kompetansebyggingen fra prosjektene til større nettverk, klynger og sektorer. Det er uheldig. For at Norge skal være på høyden med de mest innovative nasjonene, som våre naboland, trenger vi å styrke vår evne til å ta innovasjoner ut i markedet.

Et næringsliv i endring trenger kontinuerlig kompetansepåfyll, og medarbeiderne trenger å lære hele arbeidslivet. Da må man kunne sette ord på kompetansebehovet. NHOs Kompetanse­barometer viser at hele 72 prosent av de store virksomhetene sier de har udekkede kompetansebehov, mens kun halvparten av de små sier det samme. Forklaringen er neppe at de små er langt bedre stilt enn de store. Snarere har de en lavere bevissthet om omstillingen vi står overfor.

Innovasjonsdrevet kompetanseprosjekt (IKP) er et lykkebringende firkløver fra etter- og videreutdanningsutvalget som statsråd Jan Tore Sanner bør plukke med det samme og spre. IKP gir bedrifter som har vellykkede innovasjonsprosjekter i Forskningsrådet mulighet til raskt å etablere nødvendig kompetanseheving hos sine medarbeidere, og å spre denne i sine nettverk.

Innovasjonsdrevet kompetanseprosjekt (IKP) er et lykkebringende firkløver fra etter- og videreutdanningsutvalget som statsråd Jan Tore Sanner bør plukke med det samme og spre

Innovasjonsdrevne kompetanseprosjekt har fire formål:

  • Å øke kommersialiseringsevnen for innovasjon i Norge ved å bygge bro mellom forskningsbasert innovasjon og nødvendig kompetanse, slik at en har mulighet til å realisere innovasjonen.
  • Å øke virksomhetenes evne til å etterspørre nye kompetansetilbud gjennom å knytte kompetanseutvikling til bedriftenes innovasjonsprosjekter. På denne måten blir kompetansebehovene tydeligere og det blir enklere for utdannelsesinstitusjonene å bidra målrettet til å bygge store kunnskapsnettverk basert på fremvoksende bedrifter og næringers behov.
  • Å heve nyskapingen i utdannelsessektoren. Innovasjonsprosjektene viser seg å være spydspisser som gir retning for utviklingen av nye tilbud fra etter- og videreutdanningssektoren.
  • Å øke medarbeidernes digitale kompetanse. Medarbeidere som driver frem innovasjoner og som har en åpen og praktisk tilnærming til ny teknologi, viderefører og styrker sin kompetanse inn i en periode med økt tempo og dynamikk.

For at omstillingen av Norge skal bli vellykket, må vi se forsknings-, innovasjons- og kompetansebygging i sammenheng. Vi trenger et helt nytt virkemiddel som lett kan hektes på spydspissprosjekter. Vi trenger Innovasjonsdrevet kompetanseprosjekt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.