Denne avisen har laget en reportasje om Nobelkomiteens kritiske økonomiske situasjon og vår forespørsel til Stortinget om hvordan komiteen bør gå frem for å søke om et driftstilskudd over statsbudsjettet.
Jeg mener at Stortinget har en historisk forpliktelse overfor Nobelkomiteen som medfører at det legges til rette for en særlig behandling av denne saken, og at Stortinget har et ansvar for at Nobelkomiteen kan videreføre sitt arbeid på en forsvarlig måte.
Dette synspunktet er forankret i en unik og spennende historie.
Da Alfred Nobel døde i 1896, ble han regnet som en av verdens rikeste menn. Han etterlot seg et testament som bestemte at brorparten av hans verdier skulle forvaltes av en stiftelse, hvis oppdrag var å finansiere de fem Nobelprisene. Fredsprisen skulle forvaltes av en komité utpekt av det norske Storting. Et høyst usedvanlig oppdrag for en parlamentarisk institusjon.
I 1897 ble Stortinget anmodet om å påta seg testamentsoppdraget. Da saken ble bekjentgjort for Stortinget, holdt stortingspresident Johannes Steen en minnetale hvor han ga uttrykk for at det var særlig grunn til å takke Alfred Nobel for den tillit som ble gitt Norges nasjonalforsamling og det norske folk ved å motta det ansvarsfulle og ærefulle verv.
Saken ble behandlet i Stortinget den 26. april 1897 og oppdraget ble enstemmig vedtatt. Da den første fredspris ble utdelt syv år senere, het komiteen Det norske Stortings Nobelkomitè. Gjennom mer enn 120 år har Stortinget gjennomført forpliktelsen i henhold til testamentet ved å utpeke nye medlemmer til komiteen. Grunnleggende er det Stortingets ansvar å sørge for en fungerende Nobelkomite.
Vår situasjon er unik også i Nobel-sammenheng. De øvrige prisgruppene i vitenskap, medisin og litteratur er i henhold til testamentet knyttet til henholdsvis Kungliga Vetenskapsakademien, Karolinska institutet og Svenska Akademien.
Disse institusjonene fungerer som et «alma mater» for sine komiteer. En slik fordel har ikke Den norske Nobelkomite hatt, og dette er en del av årsaken til vår anstrengte økonomi.
Også ved en tidligere anledning, i 1964, har Nobelkomiteen henvendt seg direkte til Stortingets presidentskap med anmodning om bidrag til instituttets drift. Saken ble da mottatt av Stortingets presidentskap, og et enstemmig Storting vedtok driftsstøtte.
Noen år senere ble den generelle driftsstøtten på Nobelkomiteens initiativ omgjort til en øremerket driftsstøtte til instituttets bibliotek, som er et viktig grunnlag for instituttets forskningsinnsats. Denne posten forvaltes i dag av finanskomiteen under kapitlet «Stortingets tilknyttede virksomheter».
Denne historien er bakgrunnen for Den norske Nobelkomites særlige stilling overfor Stortinget. Historien viser også at Nobelkomiteen aldri har henvendt seg til partigruppene. Det er presidentskapet som meddeler hvem som blir nytt medlem av komiteen, og det er til presidentskapet komiteens (sjeldne) henvendelser til Stortinget har gått.
Det var ikke gitt at Fredsprisen skulle bli verdens mest betydningsfulle pris. Det er en posisjon som er oppnådd ved uavhengige og uredde tildelinger fra 1901 og frem til i dag. Nobelkomiteen har en lojalitet til Alfred Nobels testament og er ikke et instrument for norsk utenrikspolitikk.
Selv når det stormer, har det offisielle Norge stilt opp
Noen ganger er årets pris en betydelig utfordring eller skuffelse for norske politiske myndigheter. Som i 1936 da den utsatte prisen for 1935 til Carl von Ossietzky påkalte Hitlers vrede, og senest i 2010 da prisen til Liu Xiaobo medførte sanksjoner fra Kina. Slike utfordringer vil også komme i fremtiden.
Norge har vist seg som en fredsnasjon ved å leve med denne dualismen. Komiteens uavhengighet har vært respektert. Selv når det stormer, har det offisielle Norge stilt opp til Nobel-dagene. Et velutviklet demokrati anerkjenner uavhengige ytringer og støtter opp om en institusjon som ikke styres av statsmaktene.
Etter min mening vil det derfor være trist og historieløst om man nå hevder at Nobelinstituttet ikke kan få tilskudd fordi Liu Xiaobo-prisen hadde politiske konsekvenser for Norge. Det vil være et oppsiktsvekkende og svært alvorlig tilbakeslag for Nobelkomiteens uavhengighet om Stortinget nekter støtte med en slik begrunnelse.
Standpunktet signaliserer at Nobelkomiteen skal sette norske interesser foran forpliktelsene etter testamentet. Stortingspresident Steen takket i 1897 for den tillit Alfred Nobel hadde vist Norge. Stortinget bør også i 2021 vise at man er tilliten verdig.
Prisarbeidet vil fortsette uavhengig av driftsstøtte eller ikke, dette arbeidet finansieres fullt ut av Nobelstiftelsen. Det som nå står på spill, er om det historiske bygget i Henrik Ibsens gate fortsatt kan disponeres av Nobelkomiteen og dens sekretariat.
Det er vårt håp at Stortinget bidrar til at Fredsprisen fortsatt har et godt hjem i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.