I DN 3. januar bagatelliserer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen Skatteutvalgets forslag om en ekstra årlig skatteregning på inntil 160.500 til 255.000 kroner og mer for boliger verd 15 millioner kroner med at det er «ikke så mange». Det er ikke «overdrevet», men nødvendig klargjøring å vise hvor stygt dette kan bli.
Andreassen ber videre undertegnede «forklare» hvorfor en person som bor i egen bolig skal betale mindre skatt enn en leietager (øyensynlig med et tilsvarende beløp i finansaktiva). En rekke offentlige dokumenter viser at Norge i etterkrigstiden har ansett det som del av en god velferdsstat at mange eier egen bolig.
Det blir rart når Andreassen anser det «helt umulig å begrunne» hvorfor utleie av inntil halvparten av primærbolig er skattefri. Svaret er administrative hensyn, enkelhet og hjelp til å finansiere egen bolig. Norge har her en utleiereserve i krisetider som presser leiene ned når leietagere virkelig trenger det.
Pandemien viste at vi ikke er overinvestert i bolig. Det samme gjør ghettofiseringen av store leieområder i Sverige og delvis i Danmark. I tillegg det enkle: I et kaldt land gir gode boliger livskvalitet.
Skatteutvalget og Andreassen gjør skattesystemet uberegnelig ved å snu opp ned på de finansielle forutsetninger for de flestes viktigste investering: egen bolig.
En alvorlig mangel ved Skatteutvalget er fokus på makrotall, ikke den totale effekt for den enkelte. De færreste forstår hva formuesskatt og eiendomsskatt samlet utgjør. Skatteutvalget vil gjøre sluttregningen enda mer uoversiktlig ved å gjeninnføre en skatt på beregnet leieverdi (tidligere prosentligning), samt skattlegge utleie egen bolig og ha mulige sterke satshevinger.
Den tidligere prosentligningen var så upopulær at den ble opphevet. Ingen forsto skatt på en myndighetskonstruert leieinntekt de aldri så.
Samordningen av forslagene som Andreassen fremhever, er til dels vagt beskrevet og usikker i praksis.
Regner man på hva forslagene kan innebære samlet for utleieboliger, kan resultatet bli underskudd etter skatt for utleier.
Skatteutvalgets samlede forslag vil begrense og gjøre leie dyrere. Det er venstresidens omfordeling som gjør alle fattigere.
Skatteutvalget svikter løftet de gir i NOU’ens tittel om et «helhetlig skattesystem». Ett prosentpoeng nedsettelse er en marginal satsjustering som lett slukes i neste budsjettsaldering. De foreslåtte tilstramninger er mer strukturelle, og mer stabile. Mange forslag er så klattete eller urealistiske at de ikke utgjør noen helhet. Det gir skatteskift, ikke skatteskjerpelse.
Andreassen gjentar skatteutvalgets og venstresidens enkle snakk om rettferdighet uten å presisere. Kommer en flyktning til Norge med to kofferter og intet annet, er fattigdom uverdig, men det er ikke stigmatiserende ulikhet en del år å måtte leie, ikke eie bolig.
Andreassen adopterer også venstresidens debattstrategi med å ta mannen, ikke bare ballen. Man «raljerer» ikke selv om man har andre skattepolitiske synspunkter.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.