Steinar Juel i Civita er fortørnet over samfunnsøkonomiske kostnader ved bygging av Nord-Norgebanen i kronikk i DN 17. september. Vi er fortørnet over samfunnsøkonom Juels analyser.

Om tradisjonelle samfunnsøkonomiske beregninger alltid skulle vært førende, hadde det vel ikke vært noen jernbane i Norge.

Tar Juel like lett på alle utredninger som når han ukritisk tar alle tall fra Jernbanedirektoratets utredning om Nord-Norgebanen for gitt? Ingen refleksjoner rundt premissene for den og bestillingen fra statsråden?

Vi vil minne Juel om at det bare var ett, gammelt trasévalg som skulle legges til grunn. Dette var selvsagt en klar begrensning. For i vedlegg åtte i Metier OEC sin usikkerhetsanalyse står det: «Ved åpenbar optimalisering av løsninger og byggestrategi, og ved enkle grep i linjevalg og avklaring av endepunkt Tromsø, kan kostnadene reduseres i betydelig grad, ut over den reduksjon analysen viser.»

På inntektssiden var det ikke tatt høyde for den enorme veksten i sjømateksport som planlegges og ventes. I fjor ble det eksportert 1,546 millioner tonn nordnorsk sjømat, men Jernbanedirektoratets utredning venter kun 0,3 millioner tonn på Nord-Norgebanen i 2030. Hvordan kan utredningen konkludere slik?

Dessuten, er ikke ny infrastruktur selve nøkkelen til å stimulere til ny næringsutvikling, tettstedsutvikling og større bo- og arbeidsmarked?

Pengene til Nord-Norgebanen finnes. Men da må vi prioritere jernbane og ikke store motorveiprosjekter. Ett eksempel: Prestisjeprosjektet «Fergefri E39» vil koste 190 milliarder bare for fjordkryssingene. Hvorfor er ikke Juel fortørnet over det?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.