Se for deg Norges neste nasjonale krise. Det kan for eksempel være at mobilnettet faller ut i lang tid; at en solstorm slår ut kraftnettet; en olje- og gassutblåsning i Nordsjøen; en atomulykke i et av våre naboland; et nytt terrorangrep; en stor skogbrann; en naturkatastrofe i et «norsk» ferieparadis i utlandet; en sikkerhetspolitisk krise eller krig; svikt i matleveranser til Norge; eller en ny pandemi.
Slike hendelser vil føre til store konsekvenser for liv, helse, miljø og verdier. Koronakrisen har vist at vi også må være forberedt på store indirekte konsekvenser, for eksempel økonomisk nedgang og tap av arbeidsplasser. Et fremtidig risikobilde med mer sammensatte trusler og komplekse kriser, krever en overordnet og helhetlig beredskapsledelse. Det har ikke i Norge i dag.
Med dagens organisering vil de ti nevnte krisene bli ledet på ti helt forskjellige måter, av forskjellige departementer og direktorater. Det er en svakhet ved norsk beredskap.
Bakgrunnen for dagens beredskapsorganisering er to prinsipper i norsk forvaltning. Ansvarsprinsippet sier at den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også skal ha ansvar for beredskap og ledelse i en krisesituasjon. Sektorprinsippet handler om at det er fagstatsrådene som bærer det konstitusjonelle ansvaret for alle saker departementet har ansvar for, også i krisetid.
Som følge av dette er ansvaret for den nasjonale krisehåndteringen spredt på et stort antall departementer, direktorater og utvalg. Disse har ulik kompetanse på og interesse av å drive med systematisk beredskap og krisehåndtering. Organiseringen fører også til et stort samordningsproblem, og kommisjonene etter terrorangrepet i 2011 og koronapandemien har konkludert med at prinsippene er en utfordring for den nasjonale beredskapen.
«Et beredskapssystem som er basert på at hver sektor skal vurdere sin egen risiko og sårbarhet, svikter når ingen har tatt ansvar for å vurdere summen av konsekvensene for samfunnet som helhet», står det blant annet i koronakommisjonens rapport. I NHOs høringssvar til rapporten støtter vi dette, og tar derfor til orde for at myndighetene nå må lytte til kommisjonenes funn og utfordre disse prinsippene.
Selv om helsebyråkrater og politikere skal ha stor anerkjennelse for å ha ledet nasjonen gjennom koronakrisen på en god måte, må vi ta inn over oss de dårlige forutsetningene de hadde. Ingen var i posisjon til å se og ta ansvar for helheten.
Et betegnende bilde er statsministerens egen innsats. Hun tok ansvar og involverte seg aktivt i krisehåndteringen, men i motsetning til i andre land har hun ingen nasjonal sikkerhetsrådgiver eller egen beredskapsstab til å hjelpe seg.
Disse utfordringene, som nå er erfart gjennom to av de største nasjonale krisene i moderne tid, kan løses med en omorganisering av den nasjonale beredskapen. Det bør blant annet opprettes en overordnet, nasjonal beredskapsledelse hvor partene i arbeidslivet er involvert.
Ferske erfaringer har tydelig vist at næringslivet er en viktig del av norsk beredskap. Under koronapandemien har Skiens-bedriften ASAP Norway produsert smittevernfrakker, Janus-fabrikken i Bergen har produsert munnbind, vektere har organisert køer ved testsenter og vaksinestasjoner, og Arcus og andre leverandører har produsert håndsprit – for å nevne noen av de mange bidragene. Under skredet i Gjerdrum stilte lokalt næringsliv raskt opp med anleggsmaskiner, styrofoam-plater, verktøy, og annet utstyr som var avgjørende for redningsaksjonen.
Næringslivet er en viktig del av norsk beredskap.
Også ved neste krise vil norsk næringsliv spille en viktig rolle. NHO og Næringslivets Sikkerhetsråd er derfor opptatt av at det offentlige og næringslivets ressurser må finne hverandre raskt når det gjelder som mest.
Med dagens fragmenterte beredskapsorganisering er det vanskelig å etablere et overordnet samarbeid mellom myndighetene og næringslivets sivile ressurser. Derfor mener vi beredskapen må endres. Etter 12. mars 2020 og femten måneder med koronapandemi bør vi se nøye på hvordan vi organiserer den nasjonale beredskapen i fremtiden, og utnytter næringslivets og samfunnets ressurser enda bedre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.