Av de ti som har vært sentralbanksjefer i Norge, har mer enn halvparten av hatt rikspolitisk bakgrunn og rikspolitiske verv. Flere av dem satt i stillingen mens deres tidligere regjeringssjef satt som statsminister.

Så vidt det er mulig å finne ut av, var det ingen eller i beste fall ytterst få kritiske røster omkring noen risiko for sammenblanding av roller.

Den første sentralbanksjefen, Karl Gether Bomhoff, satt i stillingen i perioden 1893–1920. I de første 15 årene av perioden gikk Norge gjennom en svært urolig og kritisk periode hvor Norge gjennomførte en unionsoppløsning og arbeidet internasjonalt for aksept for sin selvstendighet.

Bomhoff ble valgt inn og møtte på Stortinget i perioden 1895–1897 som fast representant fra Trondhjem og Levanger krets. Han ble også valgt inn for neste sesjon på Stortinget fra 1897, men da ba han seg fritatt, fordi Norges Banks hovedsete ble flyttet fra Trondheim til Kristiania.

Gunnar Jahn, sentralbanksjef 1946-1954, var finansminister i to perioder. Først i regjeringen Mowinkel III før krigen, og fra 1945 til 1946 i samlingsregjeringen Gerhardsen I.

Etterfølgende sentralbanksjef, Erik Brofoss, satt i perioden 1954-1970, hvorav åtte år samtidig med at hans tidligere politiske sjef, Einar Gerhardsen, var statsminister. Brofoss etterfulgte for øvrig Gunnar Jahn også som finansminister i regjeringen Gerhardsen II, i en ren Ap-regjering, før han to års senere tok sin statsrådspost nr. to, som handels- og skipsfartsminister, fortsatt i Gerhardsen II.

Etter Brofoss fulgte Knut Getz Wold. Han kom fra stillingen som nestsjef under Brofoss og med sin faglige bakgrunn en naturlig arvtager. Men det bør nevnes at han i perioden 1941–1945 jobbet i Finansdepartementet tett sammen med regjeringen i London. Han var også statssekretær 1947–1948.

I 1994 kom Torstein Moland, men han ble kun sittende til 1995 på grunn av rot i en skattesak, noe han senere ble frikjent for anklagene om. Moland hadde bakgrunn som statssekretær hos statsminister Gro Harlem Brundtland i perioden i 1986–1989. Det var også hun som var statsminister mens han var sentralbanksjef.

Kjell Storvik etterfulgte Moland fra sin stilling som visesentralbanksjef. Storvik var statssekretær i Finansdepartementet i perioden 1981–1985 før han gikk over i stillingen som visesentralbanksjef.

Vår første sentralbanksjef, Karl Gether Bomhoff, var kanskje mer fremsynt enn de fleste har vært klar over. Da Norges Bank ble flyttet fra Trondhjem til Kristiania mot hans vilje, sa han:

«Jeg har sagt det før, at jeg tror, Bankens Ledelse ligesaa godt kan foregaa fra Trondhjem som fra Kristiania, og jeg tror, bedre, fordi den i Hovedstaden vil være udsat for et Tryk, som man ikke kan vide, hvorlænge en Direction vilde kunne modstaa».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.