Norsk naturgass møter konkurranse fra alle kanter

Europa står i midten av kompasset og kan velge leverandør av hydrogen fra nord, øst, vest og sør. At Afrika plutselig seiler opp som en mulig konkurrent til norsk salg av naturgass til Europa sier egentlig bare noe om hvor mye Norge sover i timen når vår viktigste eksportvare er i ferd med å bli gammeldags. Vi er på vei inn et regime hvor hydrogen ikke bare fra et klimaperspektiv men også fra et forretningsperspektiv vil være mer attraktivt enn naturgass.

Norge kan gjøre om naturgass til ren hydrogen om vi fanger og lagrer CO₂-en (CCS). Hydrogen er fremtidens salgbare flytende energi, men mangler en tydelig norsk strategi, og noen viktige beslutninger. Aller mest mangler det å innse at naturgassen kan bli usalgbar hvis Norge sover i timen nå.

Sintef har analysert prisbildet og konkurransekraften til naturgass med kvotepris og hydrogen fremover. Vi har beregnet at ved «normale» gasspriser fremover vil prisen på hydrogen fra naturgass med CCS og naturgass med kvotekostnad for CO₂ utslipp være lik ved om lag 100–120 euro per tonn CO₂. EU estimerer i sin hydrogenstrategi at ved en kvotepris på mellom 55 og 90 euro per tonn CO₂ vil hydrogen med CCS være konkurransedyktig med hydrogen basert på naturgass uten CCS. EU sine estimat for kvotepris er langt over 55 euro per tonn CO₂ i fremtiden. Skal man nå klimanøytralitet innen 2050 er nødvendig kvotepris en plass mellom 150 og 300 euro per tonn CO₂.

Enkelt oppsummert: I et slikt regime vil det ikke være marked hverken for hydrogen eller naturgass uten CCS. Så selv om vi tenker at naturgasseksport er relativt robust mot kvotepris i fremtiden er man på vei inn et regime hvor hydrogen ikke bare fra et klimaperspektiv, men også fra et forretningsperspektiv vil være mer attraktivt.

EU har ambisjon om klimanøytralitet innen 2050 og er verdens største importør av energi. De ønsker å redusere denne avhengigheten samt importere energi som er utslippsfri.

Hydrogen er det mest omsvermede temaet innen energi i EU for tiden. Og det ikke uten grunn. Dette minste grunnstoffet vi kjenner til har formidable egenskaper til å bidra til et nullutslippssamfunn i 2050.

Europakommisjonen varsler storsatsing på hydrogen: Vil bli verdensledende

Dette ble understøttet av lanseringen av EU's hydrogen strategi og Hydrogen Allianse den 8 juli i Brussel med stor ståhei. Ikke mindre enn fire Kommisjonærer priste hydrogenets rolle i omleggingen av Europas energisystem. Det skal satses og det skal bygges ut hydrogen kapasitet i Gigawatt klassen. Foruten transportsektoren blir rollen som råvare til industrien trukket frem og erstatning for klimagassforurensende naturgass. Hydrogenproduksjon kan skape en million arbeidsplasser i EU. Sintef sin rapport om CCS og hydrogen anslo om lag 70.000 arbeidsplasser i Norge i 2050 om vi utvikler hydrogen til vår neste energieksportartikkel sammen med CCS. I tillegg kommer verdiskaping og arbeidsplasser fra elektrolysehydrogen hvor Norge også har en god industriell posisjon.

EU satser på hydrogen fra fornybar kraft, såkalt grønn hydrogen. Det er ingen overraskelse, EU har veldig lite gassressurser for å produsere hydrogen med CCS og har dessuten begrensede lagringsressurser som kan utnyttes for CO2 lagring. Norge er i akkurat motsatt situasjon.

Norge har for så vidt også lansert noe man kan kalle en hydrogenstrategi. Den er relativt fri for tallfestede ambisjoner. Vi finner dette svært underlig. Det er knapt noe land som kan ha mer interesse av at hydrogenøkonomien realiseres. Her ligger det arbeidsplasser, verdiskaping og klimautslippsreduksjoner i bøtter og spann for den som tar grep.

Opposisjonspartier: Hydrogen kan bli «game changer» for Norge

En underliggende frykt for bortfall av norske eksportinntekter av naturgass kan være en driver for den passive norske hydrogenstrategien. Det europeiske markedet oversvømmes av gass. Fallende forbruk og større kapasitet tilsier lavere priser fremover. Med North Stream II rørledningen fra Russland vil det europeiske markedet være veldig godt forsynt i fremtiden, i tillegg til lng fra USA. Så har vi den sørlige faktoren. Afrika har godt med sol som de kan produsere hydrogen fra. Vil de bli en sterk konkurrent for oss? EU's mektige energi og klimakommisjonær, Franz Timmermans har allerede tenkt på dette og inviterer de gasseksporterende afrikanske landene til samarbeid. Man selger da gass med mindre klimafotavtrykk og dermed lavere kostnad til klimakvoter. Dette er disruptivt for Norge, fordi det endrer konkurransebildet.

I et norsk perspektiv kan all naturgass avkarboniseres i Norge og sendes til EU som ren hydrogen. CO₂-en kan vi selv fange og returnere, om vi tar en beslutning om fullskala lager på norsk sokkel, slik Lien snakker varmt for.

Da har vi ingen tid å miste. Hydrogen vil bety business for Norge. Men det fordrer at vi ser utover nesetippen og ser fullskala CO²-lagerprosjektet i en større sammenheng og følger med på det internasjonale markedet. Dette er i stor endring og dynamikk, slik vi ikke har sett det siden oljeeksporten besto av hvalolje og tran. Den regjeringen som makter å sette hydrogenøkonomien i en sammenheng og gjør de rette strategiske grepene vil bli husket som de som endret Norges energifremtid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.