Temaet var «boligskapt ulikhet» da Norske Boligbyggelags Landsforbund arrangerte frokostmøte forleden. Administrerende direktør Thor Eek viste i sin innledning at boligprisene på en gjennomsnittlig Oslo-leilighet har steget med 2300 kroner per dag det siste året. Det er mer enn hva folk flest har i dagslønn. En slik utvikling gir lite håp for dem som ønsker å bo i byen. Hvis man ikke har råd til å kjøpe bolig i dag, vil man aldri få råd.
Førstegangskjøpere har mulighet til å komme inn i boligmarkedet så lenge de er villige til å slå seg ned utenfor byen. Presset i boligmarkedet er ulikt fordelt, og sentrum skiller seg tydelig ut.
Storbyliv er blitt populært. Næringsliv, kunst, kultur og mangfold har gode vilkår der det er mange mennesker samlet. Nærhet til mennesker gjør oss sunnere og grønnere. Men sentrum blir i økende grad uoverkommelig for vanlige folk.
«Vi må bruke loven om tilbud og etterspørsel til å få ned prisene ved å slippe byggekranene løs», sier Harvard-økonom Edward Glasser. Den beste måten å gjøre byene mer overkommelig på, er å redusere barrierene for å bygge og å la byggene strekke seg mot himmelen. For å få til det må den lange rekken av forskrifter som begrenser arealbruk, endres.
Føringer knyttet til leilighetsstørrelser og leilighetsmiks, krav til sollys og uteoppholdsareal, historisk bevaring av silhuett og siktlinjer er viktig, men i dag representerer de noen av byens hindre.
Det betyr imidlertid ikke at vi bare skal bygge uten reguleringer av noe slag, eller uten god planlegging. Det må gjøres riktig. Forsker Francis Kuo har tallfestet den positive effekten vegetasjon i byen har for menneskers psykiske helse. Gatetrær og vegetasjon i byen reduserer blant annet stressymptomer, begrenser vold i hjemmene og styrker følelsen av tilhørighet, for å nevne noe.
Den tette byen kan være et godt sted, om den utformes rett.
I Oslo diskuteres nå en justering av leilighetsnormen. Den innebærer i dag at ingen nye sentrumsnære boliger skal være under 35 kvadratmeter, og at 40 prosent av boligene i nye prosjekter skal være over 80 kvadratmeter. Det bygges kun leiligheter i «medium» og «large».
Det er på tide å introdusere «small»- og «extra small»-leiligheter. Behovet for plass er annerledes i byen enn i boligfeltene. I byen er parken din hage, kino og teater er din tv-stue.
De færreste av oss kan velge fritt hvor vi ønsker å kjøpe en bolig, men de som er i posisjon til å kjøpe, kan gjøre en avveining av om de ønsker sentral beliggenhet eller flere kvadratmeter. De minste leilighetene i sentrum blir revet bort fort, og det til svimlende kvadratmeterpriser. Det er utvilsomt en populær boform.
Vi skal ikke forvente at nye leiligheter i sentrum, for eksempel i Barcode, vil bli billige. Men en mangedobling av antallet boliger i Barcode ville imidlertid gitt utslag, ved å redusere trykket på eldre boliger, og brukte boliger kan, som brukte biler, gi et rimeligere alternativ.
Når politikerne nekter høye bygg i sentrum, er de ansvarlige for å skape en striglet eliteby fattig på mangfold og uttrykk.
Da New York skjøt i været, og bygde hundretusener av nye boliger i løpet av 1920-tallet, kunne arbeiderne bo rimelig på Manhattan til tross for økende etterspørsel i oppgangstiden. Men etter hvert ble bestemmelser som regulerte byggehøyder og utnyttelse introdusert utover midten av 1900-tallet. Disse var, sammen med økt kriminalitet i sentrum, med på å sette fart på byspredningen. Etter at kriminaliteten i byen kom under kontroll på 1980-tallet, ble sentrum stadig mer attraktivt og tilsvarende uoppnåelig.
Byer har en lang historie med boligpolitikk som favoriserer dem som er «innenfor». Det trengs å åpnes opp mer. Det er på tide å svare på vår tids store boligutfordring med den mest holdbare måten å gjøre dette på: Politikerne må tillate at det bygges høyere og tettere i byen. Dette vil styrke våre eksisterende bykjerner med kritisk masse, og flere beboere bidrar til det sosiale urbane samfunn.
Kristiansand har lenge hatt en enestående moderat prisutvikling takket være god tilgang på nye boliger. Sørlandsbyen har vist at det er mulig.
Det går an å bygge seg ut av denne krisen.
Gunnar Vatnar, landskapsarkitekt i Urban Link(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.